THRiViNG HiSTORY ON-DEMAND!

Homo sapiens har ikke vært her lenger enn kanskje mellom to og tre hundre tusen år, og homo-familien i vel to millioner år. I forhold til hvor lenge det har vært liv på jorden – rundt fire milliarder år – blir dette bare som et vindpust å regne. Men på denne korte tiden har vi rukket å sette vårt preg på planeten, så mye at forskere nå mener vi lever i en ny epoke, menneskenes – antropocen. Men hva betyr dette? Og når begynte i så fall denne epoken? Når begynte vi for alvor å endre jordkloden, så mye at det setter geologiske spor – kriteriet for å kunne kalle tiden vi lever i en ny «epoke»? Og hvorfor er starttidspunktet på denne epoken så viktig å bli enig om, at det har blitt debattert heftig i flere år nå? Geologer i Den internasjonale Geologer i Den internasjonale stratigrafiske kommisjon støtter at antropocen skal bli en formell geologisk tidsenhet. Uavhengig av den formelle prosessen med stratigrafiske enheter, har begrepet blitt svært populært, og brukes nå av forskere innen mange felt for å beskrive menneskenes omfattende påvirkning på naturen og jordkloden. Navnet ble popularisert av den nederlandske kjemikeren Paul Jozef Crutzen i 2000 | Menneskets påvirkning på kloden!| Bakgrunnen for forslaget er at menneskelig sivilisasjon nå preger miljøet i den grad at det avsettes tydelige geologiske spor på THE GROWTH OF JOHN EVEN HJERDING: Av de viktigste miljøendringene som vil kunne avleses i jordens geologi også i fremtiden, er utryddelse av biologisk mangfold, forurensning, klimaendringer, surhetsnivået i havet, det geokjemiske kretsløpet til fosfor og nitrogen og stor økning av arealbruk. Starten for antropocen settes gjerne til bruk av atomvåpen. Forutsetningen for å innføre en ny epoke er at man finner tydelige markører i det geologiske arkivet, det vil si i sedimentære avsetninger og iskjerner, spredt over hele verden. Blant signalene som man finner igjen i sedimentene er radioaktive partikler, plast, plantevernmidler og aske fra forbrenningsmotorer basert på fossile brennstoffer Litt om Geologiske tidsenheter - Arbeidsgruppen Anthropocene Working Group under Den internasjonale stratigrafiske kommisjon har jobbet med spørsmålet siden 2009 og støttet at dette skal bli en formell geologisk enhet. Det blir arbeidet med en typelokalitet for epoken (Global Stratotype Section and Point (GSSP)) i likhet med det man har for andre epoker. Hvorvidt man anerkjenner innføringen av en ny epoke vil være avhengig av både hvor sterke de menneskelige sporene er, og nytteverdien av et slikt begrep sett fra et forskningsmessig synspunkt. Blant dem som har vært skeptiske til innføringen av begrepet antropocen, ønsker noen i stedet å definere det som en geologisk hendelse, fordi varigheten foreløpig er så kort sammenliknet med andre tidsenheter. INNHOLDSFORTEGNELSE: A: HARDE FAKTA FRA NÅTIDENS STATUS QUO / DE FACTO! : 1: LAND, & HOVEDSTADER https://hovedsteder.no/land-i-verden.htm | http://www.gruble.net/geografi/kart/ 2: TIDSONER OG KALENDERE! : https://www.timeanddate.no/tidssoner/ https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_kalendere QUIZ & GLOBALE SPØRSMÅL OM VÅR PLANET: TELLUS / JORDA! https://www.jetpunk.com/user-quizzes/20889/verdens-land https://bilivoka.com/nb/hvor-mange-land-er-det-i-verden/ B: HARDE FAKTA FRA DEN SVUNNENE FORHISTORIEN! : 1: HYPERBOREALIS: https://rationalwiki.org/wiki/Hyperborea 2: PANSPERMIA: https://forskning.no/universet-biologi-dna/panspermia/557030 3: LANIAKEA: DET SYNLIGE KOSMOS! https://en.wikipedia.org/wiki/Laniakea_Supercluster https://www.youtube.com/watch?v=UVRilVjgTV0 5: ASTRONOMI: https://www.youtube.com/watch?v=1JCRDaa3ehk https://www.astromaria.no/2020/08/12/10-fakta-om-universet/ 6: GEOLOGI: https://snl.no/geologi | https://no.wikipedia.org/wiki/Pangea https://no.wikipedia.org/wiki/Columbia | https://www.bocksaga.info/ | https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/g/geologisk-tidsskala.html 7a) MIKRO BIOLOGI : https://sml.snl.no/mikrobiologi 7b) MOLEKYLÆR BIOLOGI: https://no.wikipedia.org/wiki/Molekyl%C3%A6rbiologi 8: ANATOMIog ARTSMANGFOLD: https://sml.snl.no/.taxonomy/184 9: DARWNISME & PALEONTOLOGI: https://snl.no/darwinisme 10: FILOLOGIER OG RELIGIONER FØR & NÅ! : 1: https://snl.no/filologi | 2: https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_kalendere https://newpyramids.store/second-birth-of-hyperboria-en?fbclid=IwAR1guQ9CidKwwIHKUcuwn4qkPAyg7E2wqEXnCXxUfbt5AEKi_ek5LItq1Rs https://en.wikipedia.org/wiki/Ior_Bock | https://no.wikipedia.org/wiki/Trakia 11: SOSIALANTROPOLOGI & PSYKOLOGI & NEVROLOGI: FØR & NÅ! : https://static1.squarespace.com/static/5c03b76b96e76fd25bee32fe/t/5c66bb111905f49290e463a1/1550236435211/Hva+er+sosialantropologi.pdf | https://no.wikipedia.org/wiki/Sosiologi https://www.youtube.com/watch?v=1JCRDaa3ehk INNFØRINGSOVERSIKT TIL INNLEDNING: SKREVET AV: Knut Hofstad | DEN 27/10 2023: Lene Liebe Delsett (Universitetet i Oslo)stratigrafiske kommisjon støtter at antropocen skal bli en formell geologisk tidsenhet. Uavhengig av den formelle prosessen med stratigrafiske enheter, har begrepet blitt svært populært, og brukes nå av forskere innen mange felt for å beskrive menneskenes omfattende påvirkning på naturen og jordkloden. Navnet ble popularisert av den nederlandske kjemikeren Paul Jozef Crutzen i 2000. Menneskets påvirkning på kloden Bakgrunnen for forslaget er at menneskelig sivilisasjon nå preger miljøet i den grad at det avsettes tydelige geologiske spor på jorden. Av de viktigste miljøendringene som vil kunne avleses i jordens geologi også i fremtiden, er utryddelse av biologisk mangfold, forurensning, klimaendringer, surhetsnivået i havet, det geokjemiske kretsløpet til fosfor og nitrogen og stor økning av arealbruk. Starten for antropocen settes gjerne til bruk av atomvåpen.Forutsetningen for å innføre en ny epoke er at man finner tydelige markører i det geologiske arkivet, det vil si i sedimentære avsetninger og iskjerner, spredt over hele verden. Blant signalene som man finner igjen i sedimentene er radioaktive partikler, plast, plantevernmidler og aske fra forbrenningsmotorer basert på fossile brennstoff. Geologisk tidsenhet | Arbeidsgruppen Anthropocene Working Group under Den internasjonale stratigrafiske kommisjon har jobbet med spørsmålet siden 2009 og støttet at dette skal bli en formell geologisk enhet. Det blir arbeidet med en typelokalitet for epoken (Global Stratotype Section and Point (GSSP)) i likhet med det man har for andre epoker. Hvorvidt man anerkjenner innføringen av en ny epoke vil være avhengig av både hvor sterke de menneskelige sporene er, og nytteverdien av et slikt begrep sett fra et forskningsmessig synspunkt. Blant dem som har vært skeptiske til innføringen av begrepet antropocen, ønsker noen i stedet å definere det som en geologisk hendelse, fordi varigheten foreløpig er så kort sammenliknet med andre tidsenheter. Ediacara er en periode i geologisk tidsregning, rundt 635 til 541 millioner år tilbake. I denne perioden begynte det å utvikle seg flercellede organismer på Jorden. Faktaboks - Ediakara, ediacarium, Ediacaran (engelsk) Plassering i geologisk tidsregning -Perioden ediacaria kommer rett før begynnelsen av perioden kambrium. Ediacara utgjør dermed siste del av eonet proterozoikum og det større tidsavsnittet prekambriHendelser i Jordens og livets historie Under ediacara begynte det å utvikle seg enkle flercellede organismer, den såkalte Ediacara-faunaen, som er bevart som fossile avtrykk bare noen få steder på Jorden. Ediacara tar til ved avslutningen av et tidsavsnitt da det var betydelige nedisinger (istider) på Jorden (slutten på Varangeristiden) og avsluttes ved tidspunktet for den eksplosive fremveksten av skallbærende dyr i kambrium (den kambriske eksplosjonen).Vendia eller Vendium er en tidligere betegnelse for tiden som i dag kalles ediacarium. Navnet ediacara ble innført i 2004. Organismene var relativt store, opptil 50 centimeter i diameter, flate og uten harde strukturer. Faunaen har navn etter stedet Ediacara, nord for Adelaide i Australia, hvor de første funnene ble gjort i 1947, men er nå kjent fra mange lokaliteter forskjellige steder i verden, blant annet Digermulhalvøya i Finnmark (Crimes & McIlroy, 1999).Faunaen består av et 30-tall slekter med ganske forskjellige morfologier, og ingenting tyder på at alle er i slekt med hverandre, selv om enkelte forskere har gruppert alle som Vendozoa (etter den vendiske tidsperioden de opptrer i).Oppbevaring: Fossilene opptrer som avstøpninger langs skillet mellom lag av laminert leire og finkornet, leireholdig sand, og er antagelig dannet ved at organismen strandet på en tidevannsflate som var dekket av bakteriematter og ble dekket av sanden ved neste høyvann. At dette miljøet var på grunt vann kan sees ved at lagene ofte har tørkesprekker. I dag er det uvanlig at det dannes fossiler i et slikt miljø. Det må ha vært spesielle forhold i havene i den vendiske perioden siden disse fossilene opptrer over hele verden. Biologi Tradisjonelt har de blitt sett på som primitive representanter for moderne dyregrupper, særlig nesledyrene (Cnidaria). Organismene deles i fire hovedgrupper: Medusoider (maneter), Pennatulaceer (sjøfjær), Annelida (ormer) og arter med ukjent slektskap. Typiske «maneter» er Mawsonites, Cyclomedusa og Kimberella. Typiske «sjøfjær»-aktige former er Charnodiscus og Pteridinium, mens de ormeaktige formene kalles Dickinsonia og Spriggina.I tillegg finnes former som har blitt sammenlignet med leddyr (Praecambridium, Vendia og Parvancorina) og noen som kan være forløpere for pigghudene (Tribrachidium). Noen forskerelik som Adolf Seilacher, (født i 1989) mener at disse organismene er en gruppe som ikke har noen utviklingsmessig sammenheng med moderne dyr (som har indre organer), men besto kun av tynne vegger hvor det indre tok opp næring fra vannet gjennom membraner, eller hadde endosymbionter i kroppen. Oppbevaring av slike organismer i stormlag tyder riktignok på at de ytre cell membraner kunne være svært solide. Hvis denne hypotesen stemmer, var de kanskje ikke flercellede i det hele tatt, men kan heller oppfattes som store kolonier av encellede organismer. De siste fossilene av denne typen finnes helt i begynnelsen av kambrium, og det er sannsynlig at de forsvant på grunn av utviklingen av bevegelige byttetere på denne tiden. Crimes, T. P. and D. McIlroy. 1999. A biota of Ediacaran aspect from lower Cambrian strata on the Digermul Peninsula, arctic Norway. Geological Magazine 136; 633–642. Ediacara-faunaen er en gruppe flercellede organismer fra slutten av prekambrium, for cirka 600–540 millioner år siden. Dette er de tidligste fossilene av flercellede organismer vi vet om. Faunaen består av et 30-tall slekter med ganske forskjellige morfologier, og ingenting tyder på at alle er i slekt med hverandre, selv om enkelte forskere har gruppert alle som Vendozoa (etter den vendiske tidsperioden de opptrer i) Fossilene opptrer som avstøpninger langs skillet mellom lag av laminert leire og finkornet, leireholdig sand, og er antagelig dannet ved at organismen strandet på en tidevannsflate som var dekket av bakteriematter og ble dekket av sanden ved neste høyvann. At dette miljøet var på grunt vann kan sees ved at lagene ofte har tørkesprekker. I dag er det uvanlig at det dannes fossiler i et slikt miljø. Det må ha vært spesielle forhold i havene i den vendiske perioden siden disse fossilene opptrer over hele verden. Biologi Tradisjonelt har de blitt sett på som primitive representanter for moderne dyregrupper, særlig nesledyrene (Cnidaria). Organismene deles i fire hovedgrupper: Medusoider (maneter), Pennatulaceer (sjøfjær), Annelida (ormer) og arter med ukjent slektskap. Typiske «maneter» er Mawsonites, Cyclomedusa og Kimberella. Typiske «sjøfjær»-aktige former er Charnodiscus og Pteridinium, mens de ormeaktige formene kalles Dickinsonia og Spriggina. I tillegg finnes former som har blitt sammenlignet med leddyr (Praecambridium, Vendia og Parvancorina) og noen som kan være forløpere for pigghudene (Tribrachidium). Noen forskere (Adolf Seilacher, 1989) mener at disse organismene er en gruppe som ikke har noen utviklingsmessig sammenheng med moderne dyr (som har indre organer), men besto kun av tynne vegger hvor det indre tok opp næring fra vannet gjennom membraner, eller hadde endosymbionter i kroppen. Oppbevaring av slike organismer i stormlag tyder riktignok på at de ytre membranene kunne være svært solide. Hvis denne hypotesen stemmer, var de kanskje ikke flercellede i det hele tatt, men kan heller oppfattes som store kolonier av encellede organismer. De siste fossilene av denne typen finnes helt i begynnelsen av kambrium, og det er sannsynlig at de forsvant på grunn av utviklingen av bevegelige byttetere på denne tiden. Fossilene opptrer som avstøpninger langs skillet mellom lag av laminert leire og finkornet, leireholdig sand, og er antagelig dannet ved at organismen strandet på en tidevannsflate som var dekket av bakteriematter og ble dekket av sanden ved neste høyvann. At dette miljøet var på grunt vann kan sees ved at lagene ofte har tørkesprekker. I dag er det uvanlig at det dannes fossiler i et slikt miljø. Det må ha vært spesielle forhold i havene i den vendiske perioden siden disse fossilene opptrer over hele verden. Tradisjonelt har de blitt sett på som primitive representanter for moderne dyregrupper, særlig nesledyrene (Cnidaria). Organismene deles i fire hovedgrupper: Medusoider (maneter), Pennatulaceer (sjøfjær), Annelida (ormer) og arter med ukjent slektskap. Typiske «maneter» er Mawsonites, Cyclomedusa og Kimberella. Typiske «sjøfjær»-aktige former er Charnodiscus og Pteridinium, mens de ormeaktige formene kalles Dickinsonia og Spriggina. I tillegg finnes former som har blitt sammenlignet med leddyr (Praecambridium, Vendia og Parvancorina) og noen som kan være forløpere for pigghudene (Tribrachidium). Noen forskere (Adolf Seilacher, 1989) mener at disse organismene er en gruppe som ikke har noen utviklingsmessig sammenheng med moderne dyr (som har indre organer), men besto kun av tynne vegger hvor det indre tok opp næring fra vannet gjennom membraner, eller hadde endosymbionter i kroppen. Oppbevaring av slike organismer i stormlag tyder riktignok på at de ytre membranene kunne være svært solide. Hvis denne hypotesen stemmer, var de kanskje ikke flercellede i det hele tatt, men kan heller oppfattes som store kolonier av encellede organismer. De siste fossilene av denne typen finnes helt i begynnelsen av kambrium, og det er sannsynlig at de forsvant på grunn av utviklingen av bevegelige byttetere på denne tiden. Stromatolitter, algematter, (fra gresk strōma, matte, lag, stratum, og lithos, bergart) er laminerte sedimentære strukturer dannet ved lagvis binding av kalkslam på overflaten av kolonier med blågrønnbakterier eller grønnalger. I dag dannes de i tidevannssonen i grunne havområder, der det vokser matter av sammenfiltrede algetråder. Ofte forekommer stromatolitter i dag i saltsjøer og marine laguner hvor det finnes lite av gressende organismer; f.eks. Hamelin Pool Marine Nature Reserve i Shark Bay i Vest-Australia og Cuatro Ciénegas i Mexico. Stromatolitter var mer utbredt på jorden i prekambrium. Arkeiske fossiler antas å være encellete kolonier av blågrønne alger, mens yngre ( proterozoiske) fossiler prehistoriske former for grønnalger. En art av stromatolitter som var vanlig i geologihistorien er Collenia. https://snl.no/trilobitter#:~:text=Trilobitter%20er%20en,Universitetet%20i%20Oslo) FORDYPNING I EKSISTENSIELLE OG ELEMENTÆRE SPØRSMÅL OMKRING SAMHANDLING OG KOGNITIV OPPFATTELSE AV OMVERDENEN: «Presencing» er et nøkkelbegrep i Teori U, og begrepet innbefatter ordene tilstedeværelse og sansning. Metoden (u-prosessen) er utviklet som et instrument for å samstemme våre dypeste ønsker og beste intensjoner med våre handlinger – både på et individuelt og et kollektivt plan. Hvordan kan vi overvinne den motstanden og de mønstrene som holder oss fast til strukturer vi ønsker å endre? Dette er det Teori U og den verdensomspennende kursvirksomheten i Presencing Institute handler om. Teori U handler om endring og utvikling. Utgangspunktet «downloading» beskrives som å være fastlåst i gamle mønstre. U-prosessen kan gjøres av enkeltindivider så vel som større eller mindre grupper. I observasjonsfasen er åpen, objektiv og nøyaktig betraktning viktig. I denne fasen hører også iakttakelse av seg selv og systemet du er en del av. Det er også viktig å bevisstgjøre hvilken rolle du selv spiller i strukturer du lever i. Tilbaketrekking og refleksjon gir din indre visdom mulighet for å gi seg til kjenne. De nye fremtidsmulighetene kan skimtes. I handlingsfasen er det rask utprøving som gjelder. Ved å dele dine ideer og tanker kan du få respons av andre. Ved å sette i gang prosessen før du har «alt på plass», kan energien fra skaperøyeblikket hjelpe deg med å sette idéene ut i livet. Otto Scharmer, professor ved Massachusetts Institute of Technology i Boston, har arbeidet med spørsmål som har engasjert mange mennesker over hele verden. «Hva er det som gjør at vi alle er med på å skape og opprettholde samfunn og strukturer vi slett ikke ønsker å være en del av», er et av spørsmålene han har fordypet seg i helt fra sin studietid. I dybdeintervjuer med ledere, mellomledere og ansatte for store og små virksomheter fra store deler av verden fikk Scharmer et klart inntrykk av at «alle» ønsker et mer rettferdig, bærekraftig og humant samfunn. Hvorfor er da våre handlinger, eller mangel på handlinger, både som enkeltindivider, virksomheter og storsamfunn, med på å skape og befeste uønskede og ofte destruktive samfunnsstrukturer og systemer? Utviklingen av «Teori U» og opprettelsen av Presencing Institute er Otto Scharmers bidrag til å bearebeide disse spørsmålene. En rekke enkle redskaper og øvelser utgår fra Teori U, blant annet er en ny sosial kunstart kalt Social Presencing Theatre under utvikling. Kultivering av egne og kollektive lyttekvaliteter står i en særstilling i praksisen. Våre lytteferdigheter er avgjørende for vår evne til kommunikasjon og samhandling. Relatert til lytteevnen er «downloading» et mønster der jeg bare hører det som bekrefter det jeg selv står for og vet fra før. Jeg forblir i min egen boble, mitt ekkokammer – og alt forblir som det er. Men idet jeg åpner opp sinnet, blir jeg mottakelige for å lære noe nytt. Jeg kan bli oppmerksom på informasjon som avkrefter noe av mitt eget tankegods, og tankemønstre får mulighet til å utvides eller korrigeres. Interesse og nysgjerrighet for dette nye vekkes. Her beskriver Scharmer hvordan indre motkrefter ofte aktiveres i de ulike lyttestadiene. Den fordømmende indre stemmen må stoppes, før et sinn kan åpne seg. Gjennom å åpne hjertet utvikles empatisk lytting. Her og nå er det ingen barriere mellom den eller det jeg lytter til. Jeg lytter med medfølelse og får mulighet til å se verden fra et annet ståsted. Motkraften som her trigges er kynismen. I empatisk lytting blir du selv sårbar og involvert, og den kyniske stemmen advarer deg mot den sårbarheten du åpner opp for. Å lytte med åpen vilje, hva vil det egentlig si? En måte er å si at jeg nå lytter fra et sted i meg selv som gjør meg i stand til å handle i samsvar med den eller det jeg lytter til. Vi går inn i et felt med samskapende lytting. Jeg lytter med en utvidet tilstedeværelse. På dette punktet er fryktens stemme overvunnet, og jeg har mot til å slippe tak i det trygge jeg holdt fast i, og åpner opp for noe nytt som kommer meg i møte. • Generativ lytting er døråpner til et rom der noe nytt kan oppstå. • «Presencing»-øyeblikket befinner seg i det nye, åpne rommet, et nullpunkt, tilsynelatende tomt og stille. • Det indre forarbeid gir meg mulighet til å komme i kontakt med min dypeste kilde, samtidig som jeg med åpne sanser vender meg utover mot muligheter som er i emning. Fig. 3. Teori U beskriver en praksis. Hvordan begynne å handle. Alle figurene er hentet fra C. Otto Scharmers bøker og oversatt til norsk. Teori U beskriver en praksis. Mens jeg var daglig leder på Steinerskolen på Hedemarken fikk jeg anledningen til å delta på en konferanse med Otto Scharmer. og jeg så et potensiale for å videreutvikle skolen vår. Fra «urtiden» hadde kollegiet arbeidet med organisasjonsutvikling, et helt nødvendig arbeid i en levende organisasjon i kraftig vekst og med stadig nye krav både fra myndigheter, foreldre og fra kollegiet. Skolen fikk god hjelp i arbeidet og inspirasjon både fra Steinerskoleforbundet og fra andre med kompetanse på området. Men arbeidet tok mye tid, og våre fellesmøter trengtes ofte til andre saker, som ble opplevd som viktigere og mer akutte. I møtet med Teori U skjønte jeg at tiden var inne for å flytte fokus fra struktur til organisasjonskultur. Vi trengte å rette oppmerksomheten mer mot oss selv og vår egen samarbeidskultur. Et av Otto Scharmers forskningsfunn er at det er ståstedet du operer ut fra, som avgjør effekten av dine handlinger, ikke rammene du operere innenfor. Handler du ut fra et helhetsperspektiv eller ut fra en egosentrert tenkning? Hva er best for fellesskapet? Eller er utgangspunktet det som er best for meg og mine? Denne bevisstheten for våre små og store valg er viktig å oppøve. Jeg så at mange øvelser fra Teori U-praksisen kunne brukes rett inn i arbeidet med aktuelle saker i kollegiet. Vi startet med at evnen til å lytte og kommunisere godt er avgjørende i en skolevirksomhet. Eksempelvis kan nevnes prosessen rundt en tillitsvalgtordning, som Steinerskoleforbundet foreslo for skolene. Kollegiet arbeidet først grundig med tillitsbegrepet i små grupper, to og to, og så som helt kollegium. Øvelser med fokus på bevisstgjøring av egen lytting, var en viktig del av denne prosessen. I samtalekultivering (fig. 3) er avtalt stillhet en viktig øvelse. Hva skjer når vi har vært gjennom diskusjoner og dialog, og lytter oss inn i stillheten før vi konkluderer eller tar avstemning? Stillheten kan oppleves både utrygg og pinlig, og dessverre var jeg ikke modig nok til å bruke denne muligheten i særlig grad. Gjennom kursvirksomheten i Presencing Institute erfarte jeg imidlertid betydningen av felles stillhet. VERDEN TRENGER FLERE BROBYGGERE: I The Essentials of Teori U dedikerer Karl Otto Scharmer sin bok - til medmenneskelige folk - som vil bygge bro over de tre største kløftene i vår tid; den økologiske, den sosiale og den spirituelle. Otto Scharmer synliggjør utfordringene verden står overfor gjennom disse tre kløfter, og med Teori U inspirer han til brobygging. • Kløften mellom meg selv og naturen er lett synlig. Miljøkrisen kan stå som en representant for denne kløften. • Kløften mellom meg selv og andre er heller ikke vanskelig å få øye på i en verden med stor fattigdom og ekstrem rikdom. • Den tredje kløften er imidlertid mer krevende. Kløften mellom det han kaller «self and self». Når broene over disse kløftene er bygd, kan Teori U’s enkle formulerte målsetting om velbefinnelse overfor folk flest - være innen rekkevidd: Dette via bøker, nettkurs og studier gis enkeltmennesker og organisasjoner fra hele verden mulighet til å lære hverandre og hverandres streben mot en bedre verden, å kjenne. Boken Teori U. Åpent sinn Åpent hjerte Åpen vilje. Lederskap som åpner fremtiden Mot en ny sosial teknologi – presencing av Otto C. Scharmer er oversatt til norsk, og kan kjøpes hos Antropos. Teori U benyttes idag på høyt politisk nivå blant annet i Kina, Nederland og Skottland, og i en rekke organisasjoner, som Røde Kors og Biologisk-dynamisk forening i Tyskland. Initiativer som er realisert i kjølvannet av kursvirksomheten, er mange. Gå inn på medium.com og søk etter Leading Societal Transformation in Leadership and Governance av Hannah Scharmer eller Different Worlds, Different Operating Systems: Theory U Work in China av Rachel Hentsch, for å se nærmere på noen av disse. Høstens U.lab 4 er nå annonsert. Her kan du delta som enkeltperson, i små grupper eller organisasjoner. En viss ferdighet med datateknologi er nødvendig. Du er også velkommen til å kontakte undertegnede dersom du ønsker å vite mer eller eventuelt inngå i et arbeid. I disse dager avholdes nettreisen GAIA Journey med over 13 000 deltakere. Da korona-pandemien var et faktum, snudde teamet i Presencing Institute seg raskt og laget en virtuell møteplass for alle som vil være med på å støtte hverandre i vanskelighetene og lidelsene vi går gjennom, men også for å utforske de spesielle mulighetene som denne tiden gir oss. Mange er påtvunget tilbaketrekking, noe som også gir muligheter for dypere refleksjon, det stedet i U-bevegelsen (fig. 1) hvor det er rom og ro for å stille seg selv brennende aktuelle spørsmål og lytte til svarene. KILDER C.Otto Scharmer, Teori U, Lederskap der åpner fremtiden, Ankerhus forlag 2009 C.Otto Scharmer, The Essentials of Theory U, Core Principles and Applications, Berret-Koehler Publishers, Inc., 2018. Illustrasjonene i artikkelen er hentet fra denne boken. C. Otto Scharmer and Katrin Kaufer-Leading From the Emerging Future: From Ego-system to Eco-system Economies, Berret-Koehler Publishers, Inc.,2013 Nettkursene U.lab 0, 1, 2 og 3 Nettstedene: Presencing Institute og GAIA Journey Åse Katrine Jonsen var tidligere daglig leder på Steinerskolen på Hedemarken. Artikkelen står i Mennesket 2020. dialogos medie- og ressurssenter er et frittstående nettverk av forbund og virksomheter innenfor den antroposofiske bevegelsen, inspirert av et humanistisk-spirituelt menneskesyn. Dialogos er organisert som en forening. Numerologi er en dyp og eldgammel tro som ble videre introdusert av Pythagoras, Sokrates og Platon. Essensen er at alt i universet vårt er forbundet med vibrasjoner, mønstre og geometriske symboler. Hver person har sin kombinasjon av tall som utgjør sin egen genetiske kode. Ditt tallkart har en egen betydning for deg som kan bidra til å forme livet ditt fremover. https://elevenjewelry.no/intro-til-numerologi | PROTAGONIST vs ANAGONISME(R) | En antagonist er et kjemisk stoff som svekker en målbar effekt i kroppen. Et eksempel på en slik effekt, er at hjertet slår saktere. Disse kjemiske stoffene er som regel syntetiske og dermed kroppsfremmede stoffer (legemidler). Som regel brukes antagonister ved tilstander med for høy stimulering av kroppsegne agonister. Effekt av antagonister kan måles i celler, vev, organer og i kroppen som helhet. I celler kan antagonister gi effekter ved å binde seg til forskjellige cellekomponenter: reseptorer, ionekanaler og enzymer. På den måten reduseres den høye aktiviteten av kroppens agonister. Et eksempel på dette er antagonister som binder seg til beta-adrenerge reseptorer. I hjertet vil dette føre til redusert puls og det gir redusert blodtrykk i kroppen. Det er vanlig å snakke om organselektive antagonister. De nyeste beta-reseptor blokkere omtales som kardioselektive, det vil si at de blokkerer subtype 1 av beta-adrenerge reseptorer som det finnes mest av i hjertet. I lungene finnes det mest av subtype 2 av beta-adrenerge resptorer og ved stimulering gir de utvidelse av luftveiene slik at det blir lettere å puste. De første beta-reseptor blokkere (antagonister) var uselektive og blokkerte derfor både beta-1 og beta-2 reseptorene. Hos noen pasienter med luftveissykdom ga dette uønskede virkninger (se bivirkninger) i form av astmalignende symptomer. Dette er et eksempel på en farmakodynamisk interaksjon (se interaksjoner). Protagonist er et ord som vanligvis brukes om hovedpersonen i et teaterstykke, en roman eller lignende. I oldtidens greske drama var protagonisten den skuespilleren som hadde hovedrollen i et stykke. UTTALEN: protagonˈist |ETYMOLOGI av proto- og gresk ‘deltager i konkurranse dvs 1 person som er leder av eller forkjemper for en sak. En person som kjemper mot en sak, kalles en antagonist.