PARTIPROGRAM FOR HUMAN-ETISK FOLKEPARTI!
PARTIPROGRAM FOR HUMAN-ETISK FOLKEPARTI!
FORORD: //AVVIKLINGEN AV NORGE FRA REPRESENTATIVT DEMOKRATI TIL DIREKTE FOLKESTYRE: HEFO – ånder får 1n selvstendig stat! :
Fremmede-Makter er i ferd med å Overta Styringen & Forvaltingen av VÅRT LAND NOREG! Alt dette med politikernes og MSM sin velsignelse.
Som Erna selv sier det : Di etnisk Norske har ikke mer rett til Norge enn andre har!
Dette finner vi oss rett og slett ikke i og vi inviterer alle til å kjempe mot.
Vi har rett til å styre og eie vårt eget land, ressurser og kultur!
Vi mennesker er alle avhengige av omsorg, empati og sympati.Humanistenes syn på omverdenen består av : Gjensidig respekt – nestekjærlighet og inkludering.
– Prinsipp -Program :
Arbeid : HEFO vil ha et arbeidsliv der alle som har mulighet til å arbeide kan delta, derfor må det føres en aktiv innsats for å inkludere alle, og for å forhindre utstøting.
Myndighetene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne må samarbeide aktivt for å nå dette målet. Men for å sikre lav arbeidsledighet og høy sysselsetting er det avgjørende med en politikk som legger godt til rette for norsk næringsliv.
HEFO – Arbeid – Del 2 :
Human – Etisk Folkeparti vil : Ha flere arbeidsmarkedstiltak som kan hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne til å kunne vende tilbake til arbeidslivet, og utvide muligheten for at flere av dem nedsatt arbeidsevne, skal ha et tilbud om tidsubestemt lønnstilskudd.
Sikre retten til hjelpemidler i folketrygden for å bidra til et inkluderende arbeidsliv, samt styrke (tilretteleggings-garantien) Slik at dette blir en reell garanti ifra NAV til arbeidsgivere om at de enkelt vil motta den nødvendige tilrettelegging innen rimelig tid!
Jobbe for at NAV gir større nærhet mellom bruker og veileder ved NAV-kontoret. Prøve ut en ordning med noen rådgivere (NAV- Veiledere) som ikke er knyttet til saksbehandlingskjeden, men som kun har fokus på å hjelpe folk inn igjen i arbeidslivet. !
– HEFO vil videre åpne opp for at NAV kan være mer fleksible med hensyn til hvilke tiltak som kan benyttes i hvert enkelt tilfelle.
– Avskaffe utdaterte lover og regler, og forenkle rapporteringen for næringslivet, blant annet gjennom å innføre forskifts -regulering.
Siktemålet med en slik bestemmelse er å tvinge frem en mer aktiv etterkontroll av forskrifter, også kjent som (Solnedgangsloven)
Det gjøres også rede for mulige mellomløsninger og enkelte andre tiltak som kan legge til rette for etterkontroll.
(For mer info gå inn på : http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/rapporter_planer/rapporter/2002/prosjektrapportopprydding-og-forenkling-/16.html?id=277891
HEFO ønsker: En forenklet aksjelov for små bedrifter. Fjerne formueskatten på arbeidendekapital defineres med årsinntekt på under 900 000kr)
Fjerne arveavgiften ved eierskifte i familiebedrifter som blir drevet videre i familien, og sikre næringslivet likeverdige konkurranseforhold med sammenlignbare land i Europa.
RUSMIDLER: Alkohol og tobakkslovginingen bør liberaliseres, avgiftsnivået reduseres og vinmonopolet -ordningen avvikles.
HEFO vil føre en solidarisk alkoholpolitikk, og nøkkelbegrepene i vår politikk er : Solidaritet med dem som sliter, omsorg for dem som har problemer via forebygging av skader, og som samfunn har vi ett felles ansvar for å redusere skadevirkningene av overdreven bruk av alkohol.
HEFO vil: At politiets råd bør tillegges betydelig vekt når spørsmål om salgs- og skjenkebevilling skal avgjøres, samt ta initiativ til en nasjonal holdningskampanje om problematikken arbeid og alkohol og styrke arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (AKAN)
Kort om AKAN : Det er et 3partssamarbeid mellom partene i norsk arbeidsliv, LO, NHO og Staten, som er påkrevd å forebygge avhengighet i norsk arbeidsliv, samt å bidra til at ansatte med rusmiddelproblemer får hjelp. HEFO vil videre, støtte frivillige lag og organisasjoner som driver opplysnings- og holdningsskapende rusarbeid.
En fordomsfri og human narkotikapolitikk :
1. Frie, selvstendige borgere bør prinsipielt få bestemme over egen kropp, selv om dette materialiserer seg annerledes enn hva politikerne ønsker. Dessuten er det vanskelig, nær umulig, å finne en felles standard for alle, ulike mennesker har ulike preferanser og bør selv tillates å forfølge disse på ens egen måte.
2. Selv om man godtar premisset om en paternalistisk stat, som skal beskytte borgerne mot seg selv, er den påståtte skaden av cannabisbruk særs omstridt. (Forskning viser at cannabisbruk sannsynligvis er mindre skadelig, og har mindre konsekvenser for kroppen enn eksempelvis alkohol og nikotin.
3. Cannabisbruk representerer ingen fare mot andre borgere, hvilket burde være den primære årsak for å forby noe. Det er videre lite som tyder på at det har en vesentlig samfunnsskadelig effekt.
4. Staten bør ikke forby alt den ikke liker. Straffeloven egner seg svært dårlig som oppdragsverktøy. Tvert imot, man burde være svært varsom med å ta i bruk straffeloven mot borgere som ikke representerer noen fare mot seg selv eller andre.
5. Staten og politiet bør konsentrere seg om langt viktigere oppgaver, og det å begrense oppgaver for politiet har en selvstendig verdi.
Allemannsretten
– Vi støtter og vil verne om allemannsretten, samtidig må grunneiers rett ivaretas.
Alternativ -Behandling :
Frie, selvstendige borgere bør prinsipielt få bestemme over egen kropp, selv om dette materialiserer seg annerledes enn hva de andre partiene ønsker. Dessuten er det vanskelig, og nærmest umulig, å finne en felles standard for alle,
ulike mennesker har ulike preferanser og bør selv tillates å forfølge disse på ens egen måte.
HEFO er åpen for denne typen Behandling, så lenge det foregår i fredelige og frivillige former, mellom samtykkende parter.
-Alle former for menneskehandel, slaveri eller mishandling vil vi derimot HEFO slått hardt ned på!
Alternativ -Behandling, er en fredelig handel : Dette er med andre ord en byttehandel.
– Person A altså legnings-pleieren tilbyr tjeneste X og etterspør klient altså kunde,mens klienten etterspør tjeneste X, så tilbyr klienten kreditter som en velsignelse for valgt tjeneste: Når disse to partene møtes, forekommer en frivillig byttehandel.
Tidlig Ultralyd : HEFO mener det bør være mulig å benytte ultralyd før 12 svangerskapsuke, der dette er ønsket og faglig forsvarlig!
Adopsjon : HEFO mener det beste for et barn er å bo hjemme hos sine foreldre. Men hvis det ikke går, er adopsjon bedre enn andre barnevernstiltak. – Adopsjon er bedre, fordi barnet da får et varig og trygt hjem, mens fosterhjem og institusjoner er midlertidige løsninger!
Aktiv dødshjelp : Ettersom vi lever i ett demokrati og velferdssamfunnet fungerer bra, mener HEFO at retten til å bestemme over eget liv også må gis rett til å avslutte det. Derfor vil vi «i særlige tilfeller» tillate aktiv dødshjelp
ANBUD : HEFO vil bruke konkurranseutsetting og anbud som et virkemiddel for å sikre en bedre offentlig tjenesteproduksjon.
ARBEIDSGIVER -AVGIFTEN : BØR REDUSERES BLANT ANNET FOR Å STIMULERE ARBEIDSGIVERE TIL ØKT INNTAK AV ARBEIDSKRAFT, OG AVGIFTEN FOR LÆRLINGER FJERNES, SAMT REDUSERE ARBEIDSGIVERAVGIFTEN FOR SENIORER.
ASYL & INNVANDRING: HEFO vil ha en balansert og konsekvent flyktning- og innvandringspolitikk.
Menneskeverd, humanistiske tradisjoner og vårt internasjonale arbeid for å hjelpe mennesker som er forfulgt, ligger til grunn for vår politikk. HEFO ønsker å videreføre hovedlinjene i den nye immigrantloven vedtatt i 2008.
Det er viktig med stabilitet i forholdet til det vedtatte lovverket og at det er en forutsigbar praksis.
HEFO vil la asylsøkerne arbeide i Norge mens de venter på å få innvilget søknaden.
HEFO ønsker en klar praksis slik at uklare signaler ikke bidrar til økt tilstrøm av folk som ikke har grunnlag for beskyttelse, og dermed ikke gis opphold.
Den internasjonale innsatsen for å hjelpe flest mulig i nærheten av deres hjem må styrkes.
Det er jo en fordel for alle , dersom andelen av befolkningen i kriseherjede områder slipper å reise på grunn av konflikter, krig og fattigdom.
HEFO er spesielt opptatt av at barns beste blir proritert spesielt sterkt i oppholdssaker. Det må være samsvar mellom FNs barnekonvensjon og migrasjons -forvaltningen. Migrasjonsmyndighetene må organiseres på en måte som sikrer en rask og forsvarlig saksbehandling, og der den enkeltes rettssikkerhet ivaretas.
Det må sørges får at ventetida på asylmottak er kortest mulig : Derfor må ventetiden være fylt med innhold og være meningsfylt.
Ventetida kan brukes til grunnkunnskaper om demokratiske verdier og rettigheter, før et eventuelt opphold i Norge.
Vi må motvirke at personer oppholder seg ulovlig i Norge, slik at vi ivaretar folks alminnelige rettsoppfatning.
Derfor må lovverket styrkes når det gjelder å håndtere immigranter som representerer en sikkerhetsrisiko for samfunnet eller enkeltpersoner.
I tilfeller der utenlandske statsborgere med opphold i Norge utgjør en fare for rikets sikkerhet eller bidrar til terrorvirksomhet i inn- eller utland, kan det oppstå et motsetningsforhold mellom internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og hensynet til nasjonal sikkerhet. Derfor er det er viktig at asyl-instituttets legitimitet i befolkningen ivaretas, ved at det i praksis beskytter dem som har behov for beskyttelse, og ikke misbrukes for andre formål.
Derfor vil vi etterstrebe å utvikle en lovgivning som ivaretar våre internasjonale forpliktelser, nasjonale bestemmelser og samtidig gir mulighet til å kunne reagere mer effektivt mot misbruk av asylinstituttet enn tilfellet er i dag. HEFO mener at norsk flyktning- og asylpolitikk skal bygge på våre internasjonale forpliktelser og anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger.Redusere saksbehandlingstiden i immigrant -forvaltningn, samtidig som rettssikkerheten ivaretas.
Styrke innsatsen for å håndtere immigranter som representerer en sikkerhetsrisiko eller utgjør en fare for samfunnet eller enkeltpersoner, og innføre et tilknytningskrav for familieetablering.
Personer som ønsker å hente utenlandsk ektefelle må ha arbeidet eller tatt utdanning i minst 4 år etter at vedkommende har passert 16 år.
Legge godt til rette for at politiets utlevering av immigranter uten reelt behov for beskyttelse styrkes i de tilfeller der de som har mottatt endelig avslag ikke reiser på eget initiativ .
Bruke kollektiv beskyttelse og tilbakesending bare i tilfeller av massiv flukt.
Ved tilbakesending må det tas hensyn til pågående utdanning og sosial tilhørighet i det norske samfunnet, helsetilstand i henhold til kravene FN stiller, og øke bemanningen på mottakene slik at ventetida kan brukes til aktivitet.
Utvide kurstilbudet på mottak gjennom å oppmuntre eksterne parter til å tilby kurs og arbeidspraksis som også vil kunne komme til nytte både i Norge og hjemlandet.
Legge forholdene til rette på mottak slik at asylsøkere kan delta på språk- og arbeidskurs utenfor mottaket.
Sikre en god oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere.
Utarbeide en tydelig og forsvarlig vergerolle for enslige mindreårige asylsøkere. Styrke det psykiske helsevernet rettet mot asylsøkere. Tidligere barnesoldater og traumatisert ungdom ifra krigssoner må få rask og riktig tilrettelagt hjelp.
Integrerings -Politikk Utdanning og arbeid HEFO mener at den viktigste forutsetningen for vellykket integrering er at folk kommer i arbeid.
I dag er sysselsettingsprosenten for mange innvandrer- og minoritetsgrupper for lav, derfor vil vi vektlegge språkkvalifisering, og målet er å ha en
språkopplæring som er tilpasset at folk er i arbeid. Videre vil vi legge vekt på at skolen gir et godt utdanningstilbud til personer med innvandrer- og
minoritetsbakgrunn, samtidig som vi fokuserer på tiltak som gjør at flest mulig gjennomfører utdanningen.
HEFO vil ha et særlig fokus på å få folk i meningsfylt aktivitet de fem første årene de er i Norge, for å stimulere til sosial kontakt og utvikling. Derfor går vi blant annet inn for å kutte arbeidsgiveravgiften for flyktninger i de fem første årene de er bosatt i Norge.
Hvis vedkommende tar en utdannelse i stedet for å arbeide, vil vi redusere arbeidsgiveravgiften i 2 år etter fullført 3årig utdannelse,
og 1 år etter fullført mastergradsutdannelse. Frivillige organisasjoner er særs viktige for å få til en god integrering.
HEFO ønsker å : Gi folk mulighet til å motta statsborgerskap etter 5 år ved bestått samfunns- og språktest. Uten bestått test kan folk søke om statsborgerskap etter 7 års botid. Nedsette en egen integreringskommisjon for å vurdere tiltak og fremme forslag til forbedringer av integrering. Videreføre kvalifiseringsprogrammet ”Ny sjanse” med utvidelse til flere kommuner. Fjerne arbeidsgiveravgiften for flyktninger de første 5 åra de er bosatt i Norge. Vurdere tester som en del av opplegget for godkjenning av kompetanse og utdanning.
Støtte tiltak som gir hjemmearbeidende kvinner bedre mulighet til å lære seg norsk språk, -samfunnsliv og verdisett. Ha gratis kjernetid for alle 5 åringer i barnehager i områder med stor minoritetsandel i befolkningen. Bidra til et tilbud om leksehjelp over hele landet i regi av frivillige organisasjoner.
Ha forsøk med tilpassede løp på folkehøgskoler for unge innvandrere som venter på bosetting i en kommune, og at vertskommune- tilskuddet og integreringstilskuddet skal dekke kommunenes reelle utgifter.
DELTAKELSE I ORGANISASJONSLIV I TILLEGG TIL ARBEID, UTDANNING, SPRÅK OG RASK BOSETTING MENER VI AT FRIVILLIG SEKTOR,
HAR EN UNIK ROLLE Å SPILLE FOR Å LYKKES MED INTEGRERINGEN LOKALT.
«I dag er deltakelsen blant ungdom med minoritetsbakgrunn lavere enn for annen ungdom. For å styrke minoriteters deltakelse i organisasjonsliv og fritidsaktiviteter er det viktig at de introduseres til dette allerede gjennom introduksjonsprogram som skole og barnehage.
Informasjon til foreldrene er svært viktig for at barna skal få lov og mulighet til å delta
HEFO vil: Gjøre det mer attraktivt for organisasjoner, lag og foreninger å engasjere seg i integreringsspørsmål lokalt.
Oppmuntre organisasjoner, lag og foreninger til å øke rekrutteringen av medlemmer med minoritetsbakgrunn, herunder øke støtten til breddeorganisasjoneog arbeid opp mot minoritetsungdom. Bedre informasjonen om frivillig sektors betydning i introduksjonsprogrammet.
Religion og Livssyn: HEFO vil jobbe for et livsnøytralt lovverk om tros- og livssynssamfunnene i Norge,
og jobbe for en utvidelse av støtteordninger for å sikre livssynsnøytrale seremonirom til begravelser, konfirmasjoner,
bryllup og andre seremonier. At det stilles krav til å følge norsk likestilling- og diskriminineringslovgivning for å få statsstøtte.
Men også støtte de liberale kreftene innenfor kirka i forhold til likestilling og vigsel mellom homofile og lesbiske.
AVGIFTER : ALLE AVGIFTER SOM IKKE ER DIREKTE BETALING FOR EN TJENESTE BØR REDUSERES ELLER FJERNES. AVGIFTER SKAL I STØRST MULIG GRAD GJENSPEILE DEN REELLE KOSTNADEN KNYTTET TIL AVGIFTENS FORMÅL, MEN ALLTID HA NOK TIL OVERS I TILFELLE EN ØKONOMISK KRISETID.
BARNEHAGER
Vi mener at foreldre fritt skal kunne velge barnehage. Private og offentlige barnehager må likebehandles. Målet er full barnehagedekning, lavere kostnader og barnetrygden må pris- og kostnadsjusteres: Dette har i lang tid vært neglisjert, og svekker barnefamilier økonomisk -kvalitet.
BARNETRYGD
Barnetrygden må pris- og kostnadsjusteres. Dette har i lang tid vært neglisjert, og svekker barnefamilier økonomisk.
BARNEVERN UTSATTE BARN OG FAMILIER BØR FÅ HJELP HJEMME. DET MÅ STILLES STRENGE KRAV TIL RETTSSIKKERHETEN I BARNEVERNSSAKER.
HEFO MENER DET BESTE FOR ET BARN ER Å BO HJEMME HOS SINE FORELDRE. MEN HVIS DET IKKE GÅR, ER ADOPSJON BEDRE ENN ANDRE BARNEVERNSTILTAK. ADOPSJON ER BEDRE, FORDI BARNET DA FÅR ET VARIG OG TRYGT HJEM, MENS FOSTERHJEM OG INSTITUSJONER ER MIDLERTIDIGE LØSNINGER
BEDRIFTSBESKATNING: Næringslivet trenger et skattesystem som motiverer til investeringer, vekst og nyskapning. Skattemessige avskrivningssatser bør gjøres gunstigere, skattefunnordningen bør forbedres, formueskatten økes for å gi en sjangse til mindre bedrifter og ikke gjøre de store for store.
BIOTEKNOLOGI: BIOTEKNOLOGI BØR BRUKES TIL VIDEREUTVIKLING INNENFOR DET MEDISINSKE FAGFELTET. DET BØR LEGGES TIL RETTE FOR ØKT FORSKNING PÅ DETTE OMRÅDET. DET MÅ TREKKES ETISKE GRENSER FOR BRUKEN AV TEKNOLOGIEN.
BOLIG-POLITIKK: Den norske bolig coop`n er blitt ekstremt markedsstyrt slik at den i liten grad tjener boligsosiale tiltak for de som ikke kan klare innskuddene. Vårt lokale borettslagsdemokrati er bra, men av begrenset betydning fordi bare boligmiljøtiltak og en liten del av de enkelte husholdningers boutgifter styres av borettslaget.
Den nordiske velferdsmodellen kjennetegnes ved: Høye ytelser, og relativt små inntektsforskjeller, så pr. i dag finnes det ingen skandivisk modell for bolig-politikk, men det er også blitt store forskjeller i både offentlig & privat sektor, dermed har -da forholdet til universelle og Selektive Ordninger forandret seg vesentlig. Valgene som ble gjort tidligere, spesielt etter 2. verdenskrig har fått betydning for ulikhetene i Norden. Dette er et stort problem, som så oftest rammer unge voksne.
Hva er så alternativet : Avvikling av boligbyggelags-systemet og overgang til en rent privat boligforsyning?
-Det ville i såfall bety: Utradering av den brukne bolig profilen i Norge.. Utifra at det er ganske like «Velferdsstats-Idealer»
i Norden, valgte de nordiske land helt ulike løsninger for å dekke boligtilbudet for det store flertall av folket etter siste verdenskrig.
– I Norge var stikkordet at alle skulle ha mulighet for å eie sin egen bolig gjennom Husbankens låneordning og borettslagssystemet. Da det i 1982 ble åpnet for salg av borettslagsandeler til markedspris forsvant den sosiale profilen; de 14 % av våre boliger som finnes i borettslag er dermed i ’indirekte eierskap’og i praksis helt styrt av markedet.
I Norge er det bare ca. 5% av boligmassen som kan kalles ’sosial’; det er offentlig eiede boliger som bare tildeles på sosialt grunnlag og ofte tidsbegrenset. Det er et altfor knapt tilbud. Denne gruppen av boliger omfatter også eldreboliger som ikke egentlig er ’sosialboliger’.
Men hva er politisk mulig? Ingen våger å øke boligbeskatningen som er økonomisk og velferds-politisk fornuftig å gjøre. Mange boligpolitiske valg er gjort som gjør det vanskelig å endre ’stien’. Men det er mulig, å øke den kommunale boligbyggingen og andelen utleieboliger gjennom borettslagene.
Stiavhengigheten har gjort oss til et land av selveiere hvor nesten alle virkemidler for å føre en sosial boligpolitikk er borte,
og hvor det er blitt politisk umulig å gjennomføre en boligbeskatning på linje med den de har i andre nordiske land..
-HEFO mener det er en skam at Norge med vår lavere arbeidsløshet har større andel husløse
enn Danmark og Sverige, nettopp på grunn av det markedsstyrte boligmarkedet.
Så konklusjonen burde være klar:
“Det bør være mulig å få en andel av boligtilbudet som likner på det Danske -Systemet, med ’almene boliger’.
“Dette vil kunne være en hjelp i de større byene hvor enn har sterke og godt organiserte boligbyggelag.
“Et alternativ som kan være aktuelt er å få en større andel utleieboliger til kostpris, organisert gjennom borettsalgene.
-Det viktigste er å bryte markedsdominansen på utleiemarkedet ved at det blir et større boligtilbud hvor leien bestemmes av reelle kostnader.
«Problemet er selvsagt at alle nybygg vil gi høye leier, derfor ville det være en fordel om eldre borettslag eller kommunalt eide boligkomplekser: Som ofte har et sosialt stigma det er ønskelig å bryte, går inn i et slikt nytt system av ’innskuddsfrie brukerkooperativer’ Regjeringen bør derfor snarest nedsette et bolig-politisk utvalg med åpent mandat til å foreslå tiltak for å styre norsk boligpolitikk tilbake i et mer sosialt spor.
BOMPENGER: OFFENTLIGE VEIER BØR IKKE BOMPENGEFINANSIERES MED MINDRE ET FLERTALL I DE BERØRTE KOMMUNER HAR AKSEPTERT DETTE I EN FOLKEAVSTEMMING. (SE OGSÅ: BIL OG -AVGIFTER.)
BORGERLØNN I dag er velferdsstaten under enormt press. Men det er også jordkloden. Vi bør derfor arbeide for en velferdsmodell som viser vei mot en bærekraftig samfunnsøkonomi, økologisk balanse, rettferdig fordeling og reelt demokrati. Borgerlønn kan være reformen vi trenger.
En kort introduksjon: Borgerlønn innebærer at en rekke behovsprøvde eller vilkårsregulerte ytelser erstattes av et grunnbeløp som utbetales betingelsesløst til hver enkelt borger. Den er universell og beløpet blir ikke avkortet som følge av annen inntekt.
Vanligvis blir borgerlønn forbundet med en grunninntekt som er høy nok til at man kan leve et verdig liv.
– Stigmaet rundt arbeidsløshet oppløses : Siden 1980-tallet har det blitt stadig dårligere forhold for dem som er utenfor arbeidslivet. Tidligere var det statens ansvar å skaffe arbeidsplasser, men ansvaret har nå blitt flyttet over på individet.
-Den arbeidsledige er selv ansvarlig for sin arbeidsledighet og holdes ansvarlig uansett konjunkturer. Den økende automatiseringen og effektiviseringen av produksjonen fører også til at det blir stadig færre arbeidsplasser. Med borgerlønn vil ikke arbeidsledighet på samme måte være et problem, og stigmaet forbundet med å være utenfor arbeidslivet faller bort. Man får økonomisk frihet, en reell frihet til å velge hva man vil gjøre med tiden og livet sitt. (Hele 7 nobelprisvinnere i økonomi støtter ideen om borgerlønn. Blant dem James Tobin og Paul Samuelson.
I 1968 signerte de sammen med 1200 andre økonomer et dokument som oppfordret USAs kongress til å gi en inntektsgaranti.
Dessverre ble det motarbeidet, og det ble ikke vedtatt. I Norge har ideen om borgerlønn hverken fått særlig oppslutning eller oppmerksomhet.
En vei ut av tidsklemma : Det finnes mange gode argumenter for borgerlønn.
Den er en effektiv fordelingsmekanisme, den gir en mulighet til å få slutt på fattigdommen og som en ekstragevinst får man en kraftig reduksjon i byråkratiet. Den gir endelig reell frihet for alle til å velge hva de vil bruke tiden sin på.
Tryggheten som denne inntekten gir kan føre til økt kreativitet og innovasjon, det blir mindre risikabelt å forsøke seg på egne ideer og prosjekter. Og for mange kan den være en vei ut av tidsklemma, særlig småbarnsforeldre ønsker mer tid med sine barn. Man kan velge tid framfor økt konsum.
BIL OG -AVGIFTER
Skatter og avgifter på bilkjøp og -bruk må reduseres. – Dette kan legge til rette for en moderne bilpark og sikre folk flest muligheten til å kjøpe miljøvennlige biler. (Se også: Bensinavgift, bompenger, dieselavgift, årsavgift.)
BREDBÅND
Staten skal ha en rolle som tilrettelegger for bredbånd eller tilsvarende kommunikasjons -infrastruktur i hele landet.
BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE ( BPA )
-HEFO vil vedta statlig at BPA skal innføres i alle kommuner.
-”BPA sikrer verdigheten til de som trenger denne tjenesten”
BYRÅKRATI
Det offentlige byråkratiet i Norge må reduseres betraktelig.
CO2 – RENSING
Industri og kraftbransje må kunne bruke norsk gass med samme krav som i EU inntil CO2-renseteknologi er kommersielt tilgjengelig.
Datalagringsdirektivet (DLD) : Datalagringsdirektivet legger opp til omfattende overvåkning og er en betydelig
krenkelse av den enkelte borgers personvern.
HEFO ønsker ikke et samfunn der staten pålegger lagring av detaljert informasjon om folks hverdagslige gjøremål!
Den nytten politiet får, står ikke i forhold til den belastningen dette vil være for folk flest!
Demente: Demensomsorgen er et prioritert område for HEFO
HEFO vil jobbe for en tidligere diagnostisering av demens, og mer systematisert informasjon til pasient og pårørende.
HEFO vil lovfeste dagtilbud for demente i alle kommuner, og sikre kommunene midler til lønn og drift.
Gode avlastningsordninger er særlig viktig for pårørende til demente.
Direkte Demokrati : EN VIKTIG POLITISK IDEOLOGISK FORSKJELL!
– Direkte demokrati er en demokratisk styreform der folket direkte har rett til å være med på å fatte beslutninger, uten å arbeide innenfor rammene av et representativt styresett.
Avhengig av hvordan systemet er organisert, kan folket være med på endre og vedta nye lover, stille mistillitsvotum og gi dom i rettssaker. Innlemmelse av Direkte Demokratiet i Grunnloven: HEFO vil endre Grunnlovens §49 fra at Stortings -Representanter velges internt til Juridisk Bindende Folkeavstemninger via Direkte Demokratiet , for å sikre Norge som en fri og selvstendig Nasjon! Dagens Lovtekst lyder som følger :
Folket utøver den Lovgivende -Makt ved Stortinget. og stortingets Representanter velges gjennom frie og hemmelige valg.
Forslag til Ny Lovtekst : Folket utøver den lovgivende Makt via: Direkte Demokrati med Direkte Folkestyre & Juridisk Bindende Folkeavstemninger. Med denne lovteksten vil Norge bli konstituert som et Direkte Folkestyre, samtidig som folket vil bli konstituert som Norges Lovgivende Makt. de Juridisk Bindende Folkeavstemningeneblir konstituert som Folkets Styringsverktøy. For det nytter ikke å proklamere NEI til EU, ut av EØS, bindende folkeavstemminger etc. om ikke denne ideologien er rotfestet og programerklært.
Vår politikk skal gjennomføres ved å gi Norge et DIREKTE -DEMOKRATI, etter modell fra Sveits!
DRIVSTOFF- AVGIFTER : Må reduseres kraftig. (Se også: Bil og avgifter.)
Diskriminering : – HEFO vil gå i bresjen for at utfordringene knyttet til diskriminering på norske arbeidsplasser blir redusert. Vi må styrke arbeidet mot diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering eller etnisk bakgrunn blant religiøse minoriteter i Norge.
– Vi vil arbeide for at antidiskrimineringsloven skal forplikte det offentlige og private arbeidsliv til å inkludere og tilrettelegge etter behov arbeidsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne.
– Vi må videre sikre økonomisk støtte til lokale og nasjonale organisasjoner som arbeider mot diskriminering.
Distrikts politikk HEFO mener at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker.
– En aktiv distrikts- og regionalpolitikk er viktig for å realisere dette målet.
HEFO vil ta kraftig initiativ for å utvikle og styrke distriktspolitikken i bred forstand.
DOKUMENTAVGIFT : AVGIFTEN BØR REDUSERES MED SIKTE PÅ AVVIKLING.
DOMSTOLENE : DOMSTOLENE MÅ SETTES I STAND TIL RASK BEHANDLING AV LOVBRUDD OG SIVILE TVISTER, MEN UTEN AT DEN ENKELTES RETTSSIKKERHET SETTES I FARE.
DYREVERN :
DYREVELFERDSLOVEN: MAKSIMUMSSTRAFFEN FOR ULOVLIG DYREMISHANDLING ER 1 ÅR FENGSEL, ELLER 3 ÅR FOR GROVE LOVBRUDD. STRAFFERAMMEN BLE HEVET I 2001.
Det er viktig å samle kompetanse, det vanlige politiet har lite ressurser å bruke på dette, Norge må derfor ha én instans man kan ta kontakt med når det gjelder dyresaker Ved å etablere slike enheter markerer vi at vi ikke tar lett på dette. I tillegg kan det forebygge vold mot mennesker.
Norge bør opprettholde og håndheve en streng lovgiving som sikrer en hensynsfull behandling av dyr.
EGENANDELER
Bruk av egenandeler i helsevesenet er å betrakte som skatt på sykdom. Egenandelene på helsetjenester må holdes på et lavt nivå.
EIENDOMSRETT
Privat eiendomsrett er en av de grunnleggende rettighetene i vårt demokrati. Vi motsetter oss inngrep i den private eiendomsrett. Grunneier gis full erstatning basert på markedspris for eiendom som eksproprieres.
EIENDOMSSKATT
Vi vil fjerne kommunenes rett til å kreve inn eiendomsskatt.
ELDREOMSORG
Det skal innføres klare juridiske rettigheter til blant annet sykehjemsplass og finansiering gjennom folketrygden. Vi mener den enkelte selv skal kunne velge tjenesteleverandør og vil likestille offentlige og private aktører.
ENERGI: VÅRE ENERGIRESSURSER SKAL KOMME INNBYGGERE OG NÆRINGSLIV TIL GODE. DET MÅ LEGGES TIL RETTE FOR ØKT KRAFTUTBYGGING OG MER EFFEKTIV ENERGIBRUK!
EFFEKTIV ENERGIBRUK / ENØK : SATSING PÅ ENØK-TILTAK BØR I STØRRE GRAD STIMULERES GJENNOM SKATTESYSTEMET.
ETTERLATTE
Pensjonsordningen til etterlatte må videreføres, og det må sørges for like rettigheter for kvinner og menn. Ordningen med etterlattepensjon til mindreårige barn må videreføres.
EU og EØS: HEFO er garantist mot EU-medlemskap: Styreformen i EU avviker fra hvordan vestlige demokratier hittil har vært styrt, fordi EU ikke skiller mellom utøvende og lovgivende makt, og lovgivende makt har ikke forslagsrett. Til forskjell fra alle andre grunnlover, grunnlovs- eller traktatfester EU en bestemt ideologi.
I EU er nyliberalismen nedfelt som lov derfor vil HEFO : HEFO vil si opp EØS-avtalen og erstatte den med bilaterale handels- og samarbeidsavtaler med EU.
HEFO vil ha en evaluering av EØS-avtalen og den tilhørende domstolsordningen for å se hvilke konsekvenser dette har for det norske samfunnet, og gjennomgå hvilke -alternativer som finnes til EØS-avtalen.
Vi vil reservere oss mot direktiver og forordninger gjennom EØS eller mot andre avtaler som truer den norske velferdsmodellen eller grunnleggende norske interesser!
SCHENGEN – AVTALEN
– HEFO vil erstatte Schengen-avtalen med en nordisk grenseunion
Siden Norge tilsluttet seg Schengen-avtalen i 2001, har mye endret seg. Vår egen yttergrense ble flyttet fra Finnmark til Gibraltar, og Norge har de siste ti årene aktivt deltatt i EUs felles yttergrensekontroll. Norske borgere har så å si ikke hatt noen muligheter for å påvirke utviklingen av Schengen gjennom sine folkevalgte representanter.Dette skyldes for det første at Schengen-avtalens rammeverk ble utformet som et mellomstatlig samarbeid Norge ikke var med i. Schengen-avtalen gjør det lettere for kriminelle å komme til Norge. Vi må derfor ta kontroll over våre egne grenser! Ved å gjeninnføre passkontroll rundt Norden vil man lettere kunne gå inn og luke ut dem som er del av kriminelle nettverk.
FAGSKOLER: Vi vil likebehandle offentlige og private fagskoler og sørge for forutsigbar finansiering.
FAMILIEPOLITIKK: Familiens stilling skal styrkes. Det offentlige skal i mindre grad regulere eller gjøre valg på vegne av familiene!
FATTIGDOM: DET MÅ SETTES INN ØKONOMISKE, HELSEMESSIGE OG SOSIALE TILTAK FOR Å BEKJEMPE FATTIGDOMMEN!
FENGSEL: DAGENS SONINGSKØ ER IKKE AKSEPTABEL! DET MÅ BYGGES FLERE FENGSELSPLASSER FREMFOR Å SLIPPE STRAFFEDØMTE FRI FØR ENDT SONING, SLIK REGJERINGEN GJØR FOR Å REDUSERE SONINGSKØEN.
FENGSELSSTRAFF: Straffenivået i Norge bør heves, spesielt for volds- og sedelighetsforbrytelser. Et fengselsår skal være 12 måneder, kvantumsrabatten for vanekriminelle skal fjernes og permisjonsreglementet strammes inn.
FERGER: RIKSVEIFERGENE BØR REGNES SOM EN DEL AV VEINETTET OG DERFOR I PRINSIPPET VÆRE GRATIS.
FILM: Filmstøtte er ikke en offentlig oppgave. Støtte bør derfor gis på en slik måte at næringen blir stadig mindre avhengig av den!
FISKERI: Fiskeri-ressursene er vår felles eiendom og må derfor forvaltes nasjonalt. Det må sikres en optimal utnyttelse av fiskeri – ressursene gjennom et system med omsettelige kvoter!
FLYKTNINGER
Det mest naturlige er at flyktninger får tilflukt i sine nærområder. Norge bør begrense inntaket av flyktninger og innvandrere fra områder utenfor vår kulturkrets, og bør fortrinnsvis motta kvoteflyktninger fra FN.
FOLKEAVSTEMMINGER
Bindende folkeavstemminger bør lovfestes som en del av vårt konstitusjonelle system.
FOLKETRYGD: ORDNINGEN SKAL VÆRE EN DEL AV VÅRT NASJONALE FORSIKRINGSSYSTEM OG ALLE NORSKE BORGERE SKAL HA RETT TIL YTELSER VED BEHOV. FOLKS RETTIGHETER BØR NEDFELLES I EN EGEN LOV. ALLE BØR MOTTA EN POLISE SOM DEFINERER HVA FOLKETRYGDEN DEKKER.
FORBRUKERPOLITIKK: FORBRUKERNES STILLING MÅ STYRKES NÅR DET GJELDER VALGFRIHET. Det må tilrettelegges for et virksomt marked, slik at ikke særinteresser fortrenger forbrukerrettigheter.
FORMUESKATT: DAGENS FORMUESKATT AVSKAFFES. FORMUESKATTEN STRAFFER SPARING OG DEN ØDELEGGER FOR NORSKE EIERE I NÆRINGSLIVET.
FORSKNING: NORGE BØR FØLGE MÅLSETTINGEN TIL EU, OG ØKE SATSINGEN PÅ FORSKNING OG UTVIKLING (FOU) TIL TRE PROSENT AV BRUTTO NASJONALPRODUKT (BNP).
FORSVARSPOLITIKK FORSVARET BØR STYRKES BÅDE ØKONOMISK OG ORGANISASJONSMESSIG. Forsvarets aktiviteter skal først og fremst konsentreres til Norge, men skal ha kapasitet til å delta i operasjoner også utenfor landets grenser.
FORURENSING: SOM HOVEDPRINSIPP SKAL FORURENSER BETALE FOR NEGATIV MILJØPÅVIRKNING. AVGIFTER SOM ILEGGES PÅ GRUNN AV FORURENSING BØR ØREMERKES FOND/TILTAK FOR Å REDUSERE FORURENSINGEN.
FRIHET: UTTRYKKET «MIN FRIHET SLUTTER DER DIN BEGYNNER», ER EN LEVEREGEL. DETTE BETYR AT VI ØNSKER Å TILLATE MENNESKER Å LEVE SINE EGNE LIV, SÅ LENGE DET IKKE GÅR UTOVER ANDRE!
FRITT SKOLEVALG: GJØR AT SKOLENE MÅ KONKURRERE OM ELEVENE OG LEGGER GRUNNLAG FOR BEDRE KVALITET I SKOLEN.
FRIVILLIGE ORGANISASJONER DET MÅ LEGGES TIL RETTE FOR AT ORGANISASJONENE FÅR FLERE INNTEKTS – MULIGHETER OG ANLEDNING TIL Å LØSE FLERE SAMFUNNSOPPGAVER.
FUNKSJONSHEMMEDE : Personer med nedsatt funksjonsevne skal få like gode muligheter til å fungere i samfunnet som andre, herunder også reell adgang til arbeidsmarkedet!
GANG OG SYKKELSTIER :
UTBYGGING AV GANG SYKKELSTIER SKAL PRIORITERES LANGS SKOLEVEIER.
GASSKRAFT: DET BØR LEGGES TIL RETTE FOR BRUK AV GASS TIL KRAFTPRODUKSJON OG ØKT BRUK AV GASS INNENLANDS.
GRUNNLOVEN: DET GRUNNLEGGENDE SOM LOVEN LEGGER OPP TIL, MÅ VERNES. DET VÆRE SEG EIENDOMSRETT, NÆRINGSFRIHET, DEN PERSONLIGE FRIHET OG YTRINGSFRIHET!
GRUNNSKOLEN: UNDERVISNINGEN SKAL I STØRRE GRAD TILPASSES DE ENKELTE ELEVERS EVNER. DET BØR VÆRE EN UTVIDET SKOLEDAG, DER DE GRUNNLEGGENDE FAGENE SKAL VEKTLEGGES. DET MÅ OGSÅ GIS ET FELLES SKOLEMÅLTID TIL ALLE ELEVENE HVER SKOLEDAG!
HANDELSNÆRINGEN: EN REKKE RESTRIKSJONER FOR HANDELSNÆRINGEN MÅ LIBERALISERES, HERUNDER ÅPNINGSTIDER, KONSESJONS OG LØYVE, SAMT RESTRIKSJONER PÅ ETABLERING OG LOKALISERING AV NYE VIRKSOMHETER.
HANDLINGSREGELEN: VI ØNSKER EN NY HANDLINGSREGEL SOM LEGGER TIL RETTE FOR VEKSTFREMMENDE TILTAK FOR NORSK ØKONOMI. SLIKE TILTAK ER SAMFUNNS – ØKONOMISK LØNNSOMME INVESTERINGER I INFRASTRUKTUR, UTDANNELSE, FORSKNING OG SKATTELETTELSER. VEKSTEN I OFFENTLIG SEKTOR MÅ IKKE VÆRE STØRRE ENN VEKSTEN I NORSK ØKONOMI FOR ØVRIG.
HAVNER: PRIVATE OG OFFENTLIGE HAVNER BØR LIKEBEHANDLES!
HELSEVESEN: Det må innføres reell valgfrihet i helsevesenet. Valgfriheten legger grunnlag for bedre kvalitet på tjenestene. Offentlige og private aktører skal likebehandles.
HEIMEVERNET: HV MÅ STYRKES GJENNOM Å ØKE ANTALLET SOLDATER, BEDRE ØKONOMIEN OG GIS MULIGHETEN FOR ØKT AKTIVITET!
HÆREN: HÆREN BØR BYGGES OPP MED ØKT AKTIVITET OG STYRKET ØKONOMI. PÅ KORT SIKT BØR DET OPPRETTES EN NY BATALJON, PÅ LENGRE SIKT BØR MAN ØKE ORGANISASJONEN YTTERLIGERE.
JAKT OG FANGST: BESKATNING AV VÅRE NATURRESSURSER, INKLUDERT SEL, HVAL OG ROVDYR, MÅ VÆRE BÆREKRAFTIG, BASERT PÅ FAGLIGE VURDERINGER FORETATT AV MILJØMYNDIGHETENE
KAPITALMARKED : REGULERINGEN I FINANSMARKEDENE BØR GJENNOMGÅS MED SIKTE PÅ FORBEDRINGER.ALTERNATIVET : HTTP://NYAEKONOMISKASYSTEMET.SE / SE OGSÅ ORGANISK ØKONOMI!
KIRKEASYL : KIRKEASYL BØR ANSES SOM ULOVLIG, OG KIRKEASYLANTER BØR PÅGRIPES OG SENDES UT AV LANDET. Kirkeasyl har ingen rettslig forankring i vårt samfunn. Ordensmakten må kunne iverksette forvaltningsvedtak i kirkerommet.
KIRKEN : BÅDE SAMFUNNET, KIRKEN OG STATEN ER BEST TJENT MED ET SKILLE MELLOM KIRKE OG STAT FORDI EN POLITISK STYRT KIRKE MISTER SIN NØDVENDIGE LEGITIMITET.
KLIMAPOLITIKK : DET MÅ GJENNOMFØRES FORNUFTIGE TILTAK FOR Å REDUSERE GLOBALE UTSLIPP AV KLIMAGASSER, OG LEGGES VEKT PÅ TILTAK SOM VIL HA GENERELL GOD MILJØEFFEKT, FREMFOR DYRE SYMBOLTILTAK. DET MÅ KUTTES UTSLIPP AV KLIMAGASSER DER MAN FÅR STØRST EFFEKT.
KOLLEKTIVTRAFIKK
All kollektivtransport bør konkurranseeksponeres slik at effektivitet og rasjonalitet sikres, samtidig som sikkerheten selvsagt må ivaretas!
KOMMUNER: Kommunenes selvstyre bør styrkes. Den enkelte kommune bør få bedre styring med egen økonomi ved selv å forvalte sine inntekter, og kommunene bør ikke bli pålagt oppgaver fra staten uten at finansieringen av disse er sikret.For å sikre et likeverdig tilbud i hele landet bør ansvaret for finansiering av skoler og institusjoner innen sosialomsorgen overføres til staten gjennom et differensiert stykkprissystem!
KOMMUNE- SAMMENSLUTNINGER:
VI VIL GJENNOMFØRE EN DEMOKRATIREFORM, DER DET UTREDES EN MODERNE OG HENSIKTSMESSIG KOMMUNESTRUKTUR. KOMMUNESTRUKTUREN SKAL BESTEMMES AV STORTINGET, OG SKAL UTFORMES PÅ EN MÅTE SOM IVARETAR GOD TJENESTEYTING OG EFFEKTIV BRUK AV RESSURSER. EN SLIK DEMOKRATIREFORM VIL SIKRE STERKE KOMMUNER SOM TILLEGGES MEST MULIG LOKALT SELVSTYRE.
KONSESJON
Antallet konsesjonsordninger og reguleringer bør holdes på et minimum.
KONTANTSTØTTE
Kontantstøtten bør opprettholdes, men moderniseres slik at hensynet til barns oppvekstsvilkår ivaretas.
KREFTBEHANDLING
Norge har ressurser til å ligge i verdenstoppen når det gjelder kreftbehandling. Radiumhospitalet bør videreutvikles til å bli en av de fremste behandlingsinstitusjoner for kreftpasienter i europeisk målestokk.
KRIMINALITET
Det må slås hardt og raskt ned på kriminalitet. Både politi, domstoler og kriminalomsorgen må få økte ressurser.
KRIMINALITETSOFRE
Det bør opprettes et offer- og pårørendeombud. Ofrene bør sikres utvidet rettslig bistand og erstatning i samsvar med påførte skader.
KULTUR
Norge trenger et levende kulturliv, fritt for politisk styring og hovedsakelig basert på personlig engasjement og frivillighet.
KULTURMINNEVERN
Kulturminner er en viktig del av vår nasjonale arv. Staten bør i større grad bære kostnader knyttet til fredede kulturminner og arkeologiske utgravinger.
KVOTERING
Vi er motstandere av kvoteringsregelen. Det kan ikke aksepteres diskriminering med bakgrunn i kjønn, religion eller etnisk tilhørighet. Det er rettsapparatet som bør avgjøre hvorvidt en handling er diskriminerende eller ikke.
KYSTVAKTEN
Kystvakten må styrkes og ha et samlende ansvar for kontroll og trygghet på havet. Kystvaktens budsjett og organisasjon må styrkes.
LANDBRUK
– Landbrukspolitikken må gradvis endres ifra politisk styring til å anse bonden som en selvstendig næringsdrivende.
– Jordbruksavtalen bør avvikles og byråkratiet reduseres.
– Det er en målsetting at bonden får tilbake full disposisjonsrett over egen eiendom og produksjon.
LIKESTILLING
Alle mennesker er likeverdige. Forholdet mellom kjønn, grupperinger og enkeltmennesker bør derfor i arbeidsliv, fritid og privatliv tilpasse seg naturlig uten innblanding fra offentlige organer. Likestillingsloven og ordningen med likestillingsombud bør derfor oppheves.
LOFOTEN
Petroleumsnæringen bør få tilgang på nye områder. Det bør gjennomføres konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Petroleumsnæringen skal stilles overfor svært strenge miljøkrav.
LOKALPOLITIKK
Det lokale selvstyret er grunnleggende i vårt demokrati. Det lokale selvstyret må styrkes ved å legge flere oppgaver til kommunene og ved å gi kommunene økt beslutningsrett etter plan- og bygningsloven.
LUFTFART
Staten bør legge til rette for friest mulig konkurranse for utvikling, drift og vedlikehold av flyplassene. Staten bør vurdere et bredt spekter av modeller og former for avvikling av Avinor som monopolist på området.
LUFTFORSVARET
Våpengrenens økonomi må styrkes slik at tilstedeværelsen blir større, og det blir midler til mer øving.
LÆREREVALUERING
Elever og foreldre skal få evaluere lærere, undervisningsopplegg og arbeidsmiljø på skolene.
LÆRERUTDANNING
Lærerutdanningen bør utvides til fem år. Lærere må ha større faglig fordypning enn i dag, og det må settes strengere krav til opptak blant annet ved å innføre et opptaksintervju.
LÆRLINGER
Vi mener arbeidsgiveravgiften for lærlinger bør fjernes.
LØNNS OG ANSETTELSES-AVTALER: ARBEIDSMARKEDET BØR VÆRE FRITT OG UAVHENGIG UTEN ORGANISASJONSPLIKT.
ARBEIDS-, LØNNS- OG ANSETTELSESAVTALER FUNGERER BEST DERSOM DISSE OPPNÅS VED ENIGHET MELLOM ARBEIDSTAKERE OG ARBEIDSGIVERE I DEN ENKELTE BEDRIFT.
MARITIME NÆRINGER FISKERI- OG OPPDRETTSNÆRINGEN HAR STOR BETYDNING FOR VERDISKAPING, SYSSELSETTING OG BOSETTING I NORGE. NÆRINGENS RAMMEBETINGELSER MÅ FORENKLES, OG AVGIFTSBELASTNINGEN MÅ REDUSERES FOR Å SIKRE FORTSATT VEKST FOR EN NÆRING SOM ER I INTERNASJONAL MÅLESTOKK.
MEDIA: FOR Å SIKRE KONKURRANSE OG MANGFOLD I MEDIENE MÅ DET ARBEIDES FOR STØRST MULIG GRAD AV ETABLERINGSFRIHET I MEDIENÆRINGEN. ORDINÆRE KONKURRANSEREGLER SKAL OGSÅ GJELDE FOR MEDIEBEDRIFTER. (SE OGSÅ PRESSEN.
MERVERDIAVGIFT (MOMS)
Forbruk bør beskattes fremfor inntekt, men HEFO ønsker lavere merverdiavgift og lavere sats for mat.
MILJØVERN
Den enkelte forbruker må gis anledning til å velge miljøvennlige løsninger. Det offentlige kan legge til rette gjennom avgiftsreduksjoner og tilbud som oppfordrer til miljøvennlig handling.
MOTORFERDSEL I UTMARK
Forvaltning av lovverk for motorferdsel bør skje lokalt. Man bør generelt være liberal til kjøring med snøscooter, men mer restriktiv til barmarkskjøring som kan sette langvarige spor i naturen.
MOTORKJØRETØY: SKATT OG AVGIFT PÅ BILKJØP OG BILBRUK MÅ REDUSERES FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR EN MODERNE BILPARK MED SIKRE OG MILJØVENNLIGE BILER. (SE OGSÅ BIL OG AVGIFTER.)
NASJONALPARKER: OPPRETTELSE AV NATURRESERVATER, NATURPARKER OG LIGNENDE ER POSITIVT, MEN PRINSIPPET OM VERN GJENNOM BRUK SKAL LEGGES TIL GRUNN. RESTRIKSJONER SKAL KUN VÆRE UTFORMET FOR Å HINDRE ØDELEGGELSE AV NATURGRUNNLAGET.
NATO & FORSVARSPOLITIKK: HEFO vil erstatte norsk NATO-medlemskap med et tettere nordisk samarbeid. Gjennom medlemskapet i NATO øker faren for at Norge blir dratt med i angrepskriger og militære operasjoner uten hjemmel i folkeretten! HEFO mener Norge skal prioritere å forsvare Norge og norske interesser, bidra til stabilitet og felles sikkerhet mellom folk og stater i vårt nærområde, ikke innrette vårt nasjonale forsvar mot offensive utenlandsoppdrag i NATO-regi! NATO står for: » North Atlantic Treaty Organication og er en militærallianse bestående av 28 land i Europa og Nord-Amerika. NATO ble opprettet i 1949 gjennom Atlanterhavstraktaten.
Traktatens artikkel V slår fast at et angrep på et NATO-land er et angrep på hele alliansen. I 1991 utvidet NATO sitt mandat til å også gjelde operasjoner uten dekning i artikkel V, slik at man kunne bedrive krigføring også uten at NATO er angrepet først (kalt «ikke-artikkel-fem-krise-respons-operasjoner») -Dette er omstridt fordi det også åpner for intervensjoner uten mandat fra FN!
HEFO mener Norge ikke skal delta i krigføring i NATO-regi. HEFO vil i stedet støtte fredsbevarende operasjoner gjennom FN. Norske styrker skal ikke delta i utenlandsoppdrag uten at deltagelsen følges av klare klausuler for formål og utførelse av operasjonen. HEFO vil styrke det nordiske samarbeidet med sterkere samarbeid om forsvarsmateriell, felles øvelser og felles planlegging av militær kapasitet i Norden. Over tid vil HEFO at de nordiske landene skal inngå et tett forsvarspolitisk samarbeid med felles forsvar av de nordiske landenes suverenitet og territorier.
NATURVERN: MAN BØR PRIMÆRT BENYTTE FRIVILLIG VERN ELLER STATLIGE OMRÅDER NÅR NATUROMRÅDER SKAL VERNES. GRUNNEIERNE OG LOKALDEMOKRATIET MÅ TILLEGGES STØRRE VEKT.
NAV: NAV OG DE SAMLOKALISERTE KONTORENE BØR SAMLES I EN ETAT, MED ETT BUDSJETT FINANSIERT DIREKTE OVER STATSBUDSJETTET!
NORDOMRÅDENE: NORGES ENGASJEMENT I NORDOMRÅDENE BØR STYRKES I ALLE LEDD.
NÆRINGSFRIHET: Etablerings- og konkurransehindre må fjernes.De offentlige skjemaene og rapporterings -ordningene må holdes på et minimum. Forenklinger vil gjøre det enklere å starte bedrifter og styrke bedriftenes konkurransemuligheter.
NØDHJELP: NØD- OG KATASTROFEHJELP BØR STØTTES GJENNOM NASJONALE OG INTERNASJONALE ORGANISASJONER.
OFFENTLIG SKOLE: DET OFFENTLIGE SKAL FINANSIERE SKOLEGANGEN TIL ELEVENE, MEN DET OFFENTLIGE MÅ IKKE NØDVENDIGVIS DRIFTE SKOLENE. GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE SKOLE BØR FINANSIERES VED BRUK AV STYKKPRIS, UAVHENGIG AV EIERSKAP SÅ LENGE SKOLENE HAR EN KVALITET SOM GIR DEM OFFENTLIG GODKJENNING. (SE STYKKPRIS -FINANSIERING)
OPPDRETT: OPPDRETTSNÆRINGEN MÅ GIS BEDRE RAMMEVILKÅR OG FRI ADGANG TIL OPPDRETT AV FISK OG SKALLDYR UTEN ANDRE RESTRIKSJONER ENN DE SOM FØLGER AV VETERINÆR- OG FORURENSNINGSHENSYN. KONSESJONSORDNINGEN BØR FJERNES.
ORGANISASJONS- FRIHET: DET MÅ SIKRES FULL ORGANISASJONSFRIHET, HVOR RETTEN TIL Å VÆRE ORGANISERT SKAL STÅ LIKE STERKT SOM RETTEN TIL Å VÆRE UORGANISERT. STREIKE- OG LOCKOUTRETTEN BØR BEVARES SOM VIRKEMIDLER I EN KONFLIKT MELLOM ARBEIDSTAKERE OG ARBEIDSGIVERE!
ORGANISK ØKONOMI: Økologisk økonomi bygger på en erkjennelse av at naturen og de økologiske sammenhengene er vårt livsgrunnlag. Mange naturverdier er uerstattelige og kan ikke uten videre avveies mot økonomiske verdier
I konvensjonell økonomi, er verdien av varer eller tjenester dømt på grunnlag av deres direkte eller indirekte nytte for mennesker. En kjerneforutsetning for den konvensjonelle økonomien er at enkeltpersoner og selskaper søker å maksimere sin profitt i markedet.
Dette systemet er tilnærmet inflasjonsfritt og ble designet og brukt av politikere som: Kong Henrik den 1 av England rundt 1100 -1135 – Benjamin Franklin i 1700 i Amerika , og lokale politikerne i den engelske kanal (1816-1958)
PENGE- OG KREDITTPOLITIKK : Det må føres en penge- og kredittpolitikk som gir stabil og lav inflasjon.
PENSJONER: HEFO AKSEPTERER IKKE LEVELADERJUSTERING OG HAR GÅTT IMOT INNFØRINGEN AV PENSJONSREFORMEN FRA 2011!
PERSON- BESKATNING : DET BØR INNFØRES ET FLATERE SKATTESYSTEM SOM INKLUDERER STORE BUNNFRADRAG OG SOM BIDRAR TIL AT FLERE KAN LEVE AV EGEN INNTEKT.
PLAN- OG BYGNINGSLOVEN : LOVEN BØR LIBERALISERES OG FORENKLES. DEN LOKALE SELVBESTEMMELSESRETTEN MÅ STYRKES, MEN IKKE SLIK AT DEN PRIVATE EIENDOMSRETTEN SVEKKES.
POLITIET
Kapasiteten i politi- og lensmannsetaten må sikres ved å tilføre nødvendig ekspertise, ny teknologi og nødvendige ressurser. Dette inkluderer en landsdekkende politihelikoptertjeneste.
PRESSEN
Norsk presse bør være fri og uten statlige subsidier som kan bidra til å redusere pressens uavhengighet. Pressestøtten bør reduseres, og på sikt fjernes. (Se også Media.)
PRIMÆR- HELSETJENESTEN
PRIMÆRHELSETJENESTEN MÅ STYRKES SLIK AT FÆRRE TRENGER Å FÅ BEHANDLING PÅ SYKEHUS OG I ØVRIG SPESIALIST-HELSETJENESTE. DETTE BETYR EN STYRKING AV ELDREOMSORGEN, SKOLE-HELSETJENESTEN OG LEGETILGANGEN I PRIMÆRHELSETJENESTEN.
PRIVATBILEN
Avgiftene knyttet til bil og bilbruk reduseres kraftig. Dette for å legge til rette for en moderne bilpark med sikre og miljøvennlige biler. (Se også Bil og -avgifter, bensinavgift, bompenger.)
PSYKIATRI
Den vedtatte psykiatriplanen må følges opp etter forutsetningene, og videreføres med tilstrekkelige økonomiske ressurser. Spesielt barne- og ungdomspsykiatrien må tilføres ekstra ressurser.
HANDIKAPPEDE
Finansieringsansvaret for handikappede bør legges til folketrygden.
REALKOMPETANSE: DET MÅ BLI ENKLERE Å KUNNE DOKUMENTERE SIN REALKOMPETANSE :
(Det vil si at kompetansen erverves gjennom livet uten at man nødvendigvis mottar et vitnemål eller diplom)
REDNINGSTJENESTEN: REDNINGS -HELIKOPTRENE MÅ SÅ SNART SOM MULIG SKIFTES UT. I MELLOMTIDEN MÅ HELIKOPTRENE OPPGRADERES FOR Å BEDRE SØKE- OG REDNINGSKAPASITETEN.
REISELIVSNÆRINGEN: MERKEVAREBYGGINGEN AV NORGE SOM REISEMÅL BØR STYRKES BÅDE NASJONALT OG INTERNASJONALT. NÆRINGENS RAMMEVILKÅR BØR LIBERALISERES OG SKATTENIVÅET REDUSERES, NOE SOM VIL GI NÆRINGEN BEDRE KONKURRANSEKRAFT.
RESSURS- FORVALTNING: VÅRE RESSURSER MÅ SOM HOVEDREGEL FORVALTES PÅ EN SLIK MÅTE AT SAMFUNNET FÅR MEST MULIG UTBYTTE AV RESSURSENE. DET OFFENTLIGE MÅ LEGGE NOEN OVERORDNEDE RAMMER FOR RESSURS -FORVALTNINGEN, MEN DET ER IKKE GITT AT DET OFFENTLIGE ER BEST EGNET TIL Å FORVALTE RESSURSENE.
RETTIGHETER: NORSKE VELFERDSTJENESTER BØR I STØRRE GRAD BLI RETTIGHETSBASERTE SLIK AT DET ER BEHOVET SOM BESTEMMER BEVILGNINGER, OG IKKE BEVILGNINGENE SOM BESTEMMER HVOR MANGE SOM SKAL FÅ TJENESTER.
RETTSSIKKERHET: I ET DEMOKRATI ER DET VIKTIG AT TILTALTE FÅR EN RETTFERDIG RETTERGANG OG HAR MULIGHET TIL Å FORSVARE SEG!
RETTSSTATEN: KJENNETEGNES AV AT ALLE HAR RETTSIKKERHET OG BLIR BEHANDLET LIKT ETTER LOVEN.
ROVDYR: LOKALDEMOKRATIET MÅ GIS AVGJØRENDE PÅVIRKNING I ROVDYRSPØRSMÅL. DET MÅ BLI LETTERE Å TA UT ROVDYR SOM GJØR SKADE!
RUSOMSORG: ETTERVERNET MÅ STYRKES BETYDELIG, SAMTIDIG SOM BRUKEN AV PRIVATE RUSKLINIKKER MÅ ØKES.
Det kan ikke være ventetid for å komme inn til avrusing og rusbehandling Kapasitet som eksisterer hos private og ideelle rus institusjoner må benyttes.
SAMFERDSEL: DET ER EN OFFENTLIG OPPGAVE Å SØRGE FOR AT LANDET TIL ENHVER TID HAR EN MODERNE INFRASTRUKTUR. OLJEPENGER BØR I STØRRE GRAD INVESTERES I INFRASTRUKTUR I NORGE!
SAMFUNNSSYN: DET FUNDAMENTALE I HEFO`S SAMFUNNSSYN ER TROEN PÅ, OG RESPEKTEN FOR, MENNESKETS EGENART, OG RETTEN TIL Å BESTEMME OVER EGET LIV OG ØKONOMI.
SENIORPOLITIKK: SENIORENE ER EN VIKTIG SAMFUNNSRESSURS. DET MÅ LEGGES TIL RETTE FOR AT DE SOM VIL KAN FORTSETTE I ARBEIDSLIVET UTEN HINDRINGER I LOVER OG BESTEMMELSER.
SIDEMÅL: TVUNGEN EKSAMEN OG SKRIFTLIG SIDEMÅLSUNDERVISNING BØR FJERNES, OG TILBYS SOM VALGFAG!
SIVILFORSVARET: ALL DEN TID KATASTROFER, TERROR, VÆPNEDE KONFLIKTER OG KRIG VIL RAMME SIVILBEFOLKNINGEN STERKT, MÅ SIVILFORSVARET VÆRE ØVET FOR DETTE FORMÅL SOM ENKELTINDIVIDER DEL AV FORSVARSINNSATSEN!
STATSFORM OG MAKTFORDELING : HEFO ønsker at Norge skal være en grunnlovfestet republikk etter modell ifra Sveits!
Dagens monarki avskaffes, og en republikansk styreform innføres. Dette innebærer også at parlamentarismen avskaffes, og at det opprinnelige maktfordelingsprinsipp i Grunnloven av 1814 gjeninnføres. HEFO ønsker at : Stortinget skal ha den lovgivende og bevilgende myndighet, og at presidenten skal ha den utøvende myndighet, og at domstolene skal være uavhengige både av president og Storting. Denne maktfordelingen mellom lovgivende, utøvende og dømmende myndighet er den beste garanti for å hindre at staten begår overgrep mot borgerne. HEFO er altså motstander av Johan Sverdrups ønske om å samle «all makt i denne sal».
– Maktfordelingsmodellen innebærer at dommere i Høyesterett skal utnevnes av presidenten, for å sikre domstolenes uavhengighet må disse godkjennes av Stortinget.-Dommere i lavere rettsinstanser skal utnevnes av et kollegium administrert av Høyesterett. Domstolene skal bl.a. sikre at lover ikke anvendes i strid med Grunnloven, samt at presidenten og offentlig forvaltning ikke gir pålegg uten hjemmel i lov.
Den lovgivende forsamling, og republikkens president, skal velges av folket. Presidenten utnevner selv sin regjering. Siden presidenten er direkte valgt av folket, skal ikke nasjonalforsamlingen kunne avsette presidenten slik den kan i et parlamentarisk system : Presidenten må være dømt i Riksrett for å kunne avsettes.
HEFO er tilhenger av folkestyre med desentralisert politisk makt og avgjørelse i folkevalgte organer, men er motstander av demokrati forstått som ubegrenset flertallsstyre. (Slikt demokrati er det samme som flertallsdiktatur.
SKOLE OG UTDANNING: UTDANNING ER ET OFFENTLIG ANSVAR. VI VIL SØRGE FOR AT NORGE HAR ET UTDANNINGSSYSTEM SOM LIGGER I VERDENSTOPPEN. (SE OGSÅ: FAGSKOLER, VIDEREGÅENDE SKOLE, YRKESFAG. STEINERSKOLE- HEFO MENER AT DEN IDEELLE OG PRIMÆRE SKOLEN I NORGE BØR VÆRE STEINERSKOLEN, DETTE FORDI AT STEINERSKOLEN LEGGER MER TILRETTE FOR AT ELEVENS KVALITETER BLIR HOVEDFOKUSET OG AT FORVENTNINGSPRESSET OG TERSKELEN FOR Å MESTRE SKAL VÆRE STABIL, UAVHENGIG AV OM MAN ER FLINK ELLER HENGER ETTER SÅ ER DET I HVERTFALL DOKUMENTASJON PÅ AT DEN GJENSIDIGE RESPEKTEN ELEVENE HAR FOR HVERANDRE ER MED PÅ Å BYGGE OPP ET GODT LÆRINGSMILJØ!
-I hovedsak bygger steinerpedagogikken på to grunnleggende perspektiver. Det ene er betydningen av at det tankemessige, det emosjonelle og det handlingsmessige står i en fruktbar sammenheng. Grunnlaget for læring og utvikling legges i viljeshandlinger, som relateres til følelsesmessige erfaringer som så knyttes til intellektuell læring, hvordan man i barnehage og skole forholder seg til og ansporer vilje og følelse, danner grunnlag for den senere utvikling av selvstendig dømmekraft og tilegnelse av teoretisk kunnskap.
Ideen om sammenhenger mellom kognitive, emosjonelle og viljesmessige elementer har helt siden Platon vært et kjent og praktisert pedagogisk prinsipp. Mest kjent er kanskje Pestalozzis tanker om hodets, hjertets og håndens læring.
Undersøkelse fra Karlstads universitet om forskjellen på offentlige og private skoler : Et omfattende forskningsprosjekt ved Karlstads universitet, ledet av professor i pedagogikk Bo Dahlin, tok sikte på å undersøke forskjellene mellom steinerskoler og offentlige skoler.
Denne viste at elever ved steinerskolene har større toleranse for svake grupper i samfunnet og mindre toleranse for rasisme. Videre kjennetegnes steinerskoleelever ved større ansvar i sosiale og moralske spørsmål og større vektlegging av at valg skal komme fra egen tenkning.
Steinerskoleelever har også mindre toleranse for mobbing og er mer opptatt av miljøspørsmål. En større andel av steinerskoleelevene enn tilsvarende i offentlig skole tar høyere utdannelsen. Agnes Nobel, psykolog og dosent i pedagogikk, og Ingrid Liljeroth, psykolog, var også med i firskningen.
FRISKOLELOVEN REGULERER NORSKE FRISKOLER, DET VIL SI SKOLER SOM IKKE ER DREVET AV DET OFFENTLIGE. I NORGE ER STEINERSKOLEFORBUNDET MED I FRISKOLENES KONTAKTFORUM SAMMEN MED NORSK MONTESSORIFORBUND, NORSKE FAG OG FRISKOLERS FORBUND (NFFL) OG KRISTNE FRISKOLERS FORBUND (KFF).
-HEFO vil starte en skole som er basert på samme prinsipper og lærerplan som en steinerskole, men den vil være offentlig så alle har muligheten til å ta nytte av tilbudet.
Det abstrakte: Hvordan og når arbeider man med abstrakt kunnskap i Steinerskolen : I 2. klasse begynner den klassiske skolegangen. På Steinerskolen går seksåringene i førskolen. – 7 åringene møter en undervisning som ennå er preget av barndommens mytiske bevissthet. Folkeeventyrene inntar en stor plass dette skoleåret, men gradvis kommer abstrakte elementer inn i undervisningen.
-Allerede innlæringen av tall-begrepene og tilknytningen av bokstavformene til deres akustiske motpart innebærer en begynnende abstrakt tenkning.
Ved tolvårsalderen, i syvende klasse, har undervisningen forvandlet seg så mye at det abstrakte er tilstede i rikt monn.
– Da kommer naturfagene med stor tyngde, men også en større betoning av tegnene i matematikken og av utviklingslinjene i historieundervsiningen aktiverer elevenes mer abstrakte forståelsesferdigheter.
-Man kan se den pedagogiske utviklingen som en langsom bevegelse fra det mytiske/billedlige med utgangspunkt i eventyr og naturbilder, til det abstrakte, logiske og naturvitenskapelige. På Steinerskolen er naturfagene først og fremst fenomenorienterte. -Man begynner ikke med atomer og partikler. Man begynner med å iaktta lyd-, lys- og elektriske fenomener.
Gjennom iakttakelsene og de spørsmålene som dukker opp, gjenoppdager eleven selv de naturlovene som hersker.
Den tenkningen de da utvikler er basert på egne initiativer og erfaring, noe som vi mener er med på å bygge selvinnsikt og trygghet.
Dette er bedre enn å måtte lære en modell-forståelse av et naturfenomen, uten å være skapende i selv å gjennomskue og forstå!
Steinerpedagogikken ser det som en pedagogisk utfordring å la den abstrakte kunnskapen oppstå gjennom elevenes egen
aktivitet, ved at de tenker selv, og ikke overtar abstraksjonene direkte fra læreren eller bøkene.
Og avslutningsvis så med det også nevnes at grunnsynet om det frie mennesket står sterkt i Steiner -Pedagogikken.
-Det frie mennesket : Individet i fokus heller enn å snike inn lærdom der det måtte være plass til det?
– Steinerskolen har som sitt grunnprinsipp at læreren skal forsøke å se, respektere og fremme barnets egenart og utvikling.
En utvikling til frihet.Læreren, samfunnet eller antroposofien ligger ikke som noen norm for hva barnet vil gjøre ut av sitt liv. Steinerskolen er likevel ikke en ensidig individrettet skole. Den bygger i stor grad på felleserfaring og klassesituasjonen. En betoning av det sosiale. En teoretisk begavet elev, for eksempel, vil i mange situasjoner gjøre verdifulle erfaringer ved å måtte vente litt på de andre.
En viktig sosial øvelse som vil komme godt med senere.
-Det kan være skadelig å la den enkelte utsettes for en ensidig dyrking av hans eller hennes talenter. For å fungere i vårt komplekse samfunn er det viktig å kombinere faglige eller kunstneriske ferdigheter med sosial allsidighet.
Basiskunnskapen : Lærer man det samme i Steinerskolen som i ordinær skole..
-Elevene får de samme basiskunnskaper. Det er en lovfestet rett for alle barn i Norge. -De lærer naturligvis å lese, skrive, regne. De lærer historie, fysikk og kjemi. -Steinerskolens læreplan inneholder en noe annen vektlegging enn den offentlige.
Ulikheten ligger i fagenes fordeling i forhold til alderstrinnene, i en stor tverrfaglighet på Steinerskolen og i en metode som bevisst forsøker å gjøre læreryrket til en kunstutøvelse, en utøvelse av den subtile livskunst som man kan kalle undervisningskunsten.
Hvert år går det hundrevis av elever ut av Steinerskolen.
Erfaringene viser at de klarer seg godt både i videre utdanning og i yrkeslivet.
Bruk av karaktersystemet :
Steinerskole systemet baserer seg på hyppig og god kontakt med foreldrene og på individuelt utformede vitnesbyrd der elevenes skolearbeid beskrives på en så menneskelig og objektiv måte som mulig.
– Her skriver læreren, i brevs form, en beskrivelse og vurdering av elevens innsats, engasjement og ferdigheter.
-I de første årene til hjemmet, og senere til eleven selv. Ved inntak til videregående skole omregner Steinerskolen vitnesbyrdet til tallkarakterer, slik at elevene kan komme inn ut fra samme beregningsmåte som søkerne fra offentlige ungdomsskoler.
-Ved opptak til universiteter og høyskoler lages det ingen slik poengsum, der brukes Steinerskolenes vitnesbyrd direkte. Da skjer opptaket på bakgrunn av dette dokumentet som altså verken inneholder bokstav- eller tallkoder.
-Er Steinerskolen i forandring slik som samfunnet ellers er det?
– Ubetinget ja: Alle samfunnsendringer har betydning for skolen.
Selv om samfunnets innhold og form ikke er et ideal som barnet skal tilpasse seg, så er det likevel avgjørende at elevene kjenner sin tid og sitt samfunn så godt at de er fortrolige med det, kan arbeide i det, og eventuelt forandre det.
HEFO forutsetter at barn og ungdom kommer ut av skolen, uansett pedagogikk, med en gnist av idealisme som gjør dem i
stand til å påvirke samfunnet der det trengs.
HEFO mener det er viktig å møte de siste ti årenes utvikling på to måter: –
Ved å ta teknologien mer bevisst inn i skolen, og ved å veie opp med en større menneskenærhet, flere naturopplevelser og en pedagogikk som vektlegger mange former for bevegelse. Mye annet har også endret seg i Steinerskolene.
Tidligere var det stort sett én lærer i klassen. Nå praktiseres det oftere et to-lærer-system. På den måten blir det større muligheter til å ta seg av den enkelte, samtidig som hele klassen undervises.
Steiner -Barnehagen Antroposofiens verdisyn bygger på at menneskets individualitet er dets innerste kjerne. Denne kjernen bringer det nye og fremtidsrettede inn i verden.Rudolf Steiners forståelse av mennesket er i samsvar med reinkarnasjonsideen som innebærer at individet utvikler seg gjennom gjentatte jordeliv.Individualiteten forbinder seg med kroppen og med verden gjennom vilje, følelse og tanke. I hovedsak bygger steinerpedagogikken på to grunnleggende perspektiver. Det ene er betydningen av at det tankemessige, det emosjonelle og det handlingsmessige står i en fruktbar sammenheng.
-Grunnlaget for læring og utvikling legges i viljeshandlinger, som relateres til følelsesmessige erfaringer som så knyttes til intellektuell læring.
-Hvordan man i barnehage og skole forholder seg til og ansporer vilje og følelse, danner grunnlag for den senere utvikling av selvstendig dømmekraft og tilegnelse av teoretisk kunnskap. Ideen om sammenhenger mellom kognitive, emosjonelle og viljes-messige elementer har helt siden Platon vært et kjent og praktisert pedagogisk prinsipp. Mest kjent er kanskje Pestalozzis tanker om hodets, hjertets og håndens læring.
“ Utviklingen disse første leveårene, påpeker Steiner, skjer best hvis barnet får utfolde seg i bevegelse. Vi legger derfor vekt på en rik og naturlig sanseerfaring, erfaringer som barnet selv kan forvandle til lek.Lek ute og leker av naturmaterialer spiller her en vesentlig rolle.Moderne nevrofysiologi har pekt på bevegelsens og sansningens betydning i forhold til utviklingen av både legemlige og sjelelige egenskaper. Hvis man betoner den intellektuelle, abstrakte læringen for sterkt før syvårsalderen, da frarøver man barnet noe av dets mulighet til utvikling. Man fjerner en del av barndommens innhold. Å vente med det begrepsmessige og abstrakte, kan forsterke potensialet for nettopp slike evner på sikt. HEFO vil derfor starte en skole som er basert på samme prinsipper og lærerplan som en steinerskole, men den vil være offentlig så alle har muligheten til å ta nytte av tilbudet!
SJØFORSVARET: Sjøforsvarets tilstedeværelse i våre havområder og våpengrenens økonomi og organisasjon må styrkes.
SJØPATTEDYR
Det må legges til rette for økt uttak av bestandene av hval og sel for igjen å kunne øke bestanden av matfisk. I tillegg ønsker vi å arbeide for friere handel med hval- og selprodukter.
SKATT
Det totale skattetrykket i Norge må reduseres. Skattesystemet skal gjøres flatere, med et stort bunnfradrag,
slik at flere kan leve av egen inntekt.
SKATTELISTER
Fjerne loven som gjør offentligjøring av skattelistene ulovlig.
Når alle får tilgang til disse listene blir det lettere å se hvem som jukser med skatten (fellesgoder).
SKATTE-MYNDIGHETENE
Vi ønsker å styrke skattyters posisjon i tvist med skattemyndighetene.
SKIPSFART: Norsk skipsfart må gis internasjonal handlefrihet og internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår. Vi vil gi norske sjøfolk samme rammebetingelser som sjøfolk i våre naboland gjennom en lovfestet nettolønnsordning, samt prioritere maritim utdanning.
SOSIALHJELP: Økonomisk sosialhjelp skal finansieres av staten og være en kortvarig ytelse til personer som ufrivillig er kommet i en vanskelig økonomisk situasjon. Sosialhjelpen skal administreres av Nav, være normert og tilnærmet lik over hele landet. (Se også: Sosialpolitikk)
SOSIALPOLITIKK
Sosialpolitikken skal værer basert på at alle mennesker har rett og plikt til å sørge for seg selv og det liv de ønsker å leve. Likevel må det være et sosialt sikkerhetsnett som kan hjelpe mennesker som ikke er i stand til å sørge for seg selv.
SPILL
Politikk knyttet til pengespill bør avgjøres lokalt av innbyggerne i den enkelte kommune innenfor nasjonale rammer.
STATENS LÅNEKASSE
Statens lånekasse for utdanning bør suppleres med en statlig garantiordning, slik at de samme vilkårene også kan tilbys i andre banker. (Se også: Studiefinansiering.)
STUDIEFINANSIERING
Statens lånekasse for utdanning bør suppleres med en statlig garantiordning,
slik at de samme vilkårene også kan tilbys i andre banker. (Se også: Statens lånekasse.)
STYKKPRIS
Enkelte grunnleggende samfunnsgoder som barnehage-, skole- og sykehjemsplasser bør finansieres med stykkpris. Med stykkpris menes den prisen staten betaler pr. tjenesteenhet til den/de som utfører en tjeneste på det offentliges vegne. Dersom særlige forhold tilsier det kan stykkprisen variere.
SUBSIDIER
Ved å gjennomføre generelle, samt store skatte- og avgiftslettelser, vil vi sette enkeltmennesket og bedrifter i stand til å greie seg selv – uten subsidier.
SYKEHJEM
Vi vil innføre juridisk rett til sykehjemsplass med folketrygdfinansiering. Den enkelte selv skal kunne velge tjenesteleverandør fra likestilte offentlige og private aktører.
SYKEHUS
Offentlige og private sykehus skal likebehandles og pasientene selv skal kunne velge hvor de vil behandles. Pengene skal følge brukeren til det sykehuset som velges, slik at pasienten blir en inntektskilde, ikke en utgiftspost, for sykehuset. På denne måten vil helsekøene gå ned.
SYKEPENGER : VI STØTTER IA-AVTALEN.HEFO VIL IKKE REDUSERE ARBEIDSTAKERES RETT TIL SYKEPENGER OG ØNSKER IKKE Å INNFØRE KARENSDAGER.
SYSSELSETTING: HØY SYSSELSETTING ER AVHENGIG AV GODE RAMMEVILKÅR FOR BEDRIFTER OG NÆRINGSDRIVENDE, OG AT DET LØNNER SEG OG JOBBE.
TANNHELSETJENESTE: TANNHELSELOVGIVNINGEN MÅ GJENNOMGÅS FOR Å UTREDE MULIGE REFUSJONSORDNINGER. MUNNHULEN MÅ LIKESTILLES MED RESTEN AV KROPPEN. ALTSÅ GRATIS OFFENTLIG TANNLEGETJENESTE.
TISA : HEFO mener du må vite minst 6 fakta om TISA :
1: TISA SKAL BESKYTTE STORE INVESTORER: Formålet med TISA er å beskytte multinasjonale investorer mot demokrati og nye reguleringer. Det eksisterer allerede en internasjonal handelsavtale for tjenestesektoren, kalt GATS (General Agreement on Trade in Services) som er en del av avtalene i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). TISA vil gå lenger i å legge til rette for investorer, gjennom deregulering, privatisering og konkurranseutsetting enn WTO-avtalen.
2: TISA BRYTER MED NORGES OFFISIELLE POLITIKK
Norges offisielle politikk er at forhandlinger om handelspolitikk skal foregå innenfor WTO. TISA er satt i gang fordi utviklingslandene ikke vil ha mer liberalisering i WTO, så en gruppe på 50 rike land går utenom, og forhandler en egen avtale på bakrommet. Etterpå vil de tvinge resten til å bli med på avtalen. Dette undergraver demokratisk forhandling i WTO-systemet!
3: TISA VIL FJERNE REGULERINGER
Med TISA så vil multinasjonale selskaper ikke bare kunne kreve samme regler som nasjonale selskaper, men også kunne angripe enhver regulering som gjelder tjenesten de selger. Det kan gjelde vannkvalitet, regler for drift av skoler eller krav om lærlingeordninger. Og farligst av alt: fjerne enda flere regler for finansindustrien. En ny finanskrise blir resultatet.
4: TISA BINDER OPP PRIVATISERING FOR ALL FRAMTID
TISA kan inneholde en såkalt «skralleklausul» (eller «stillstandsklausul»), en regel som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». Det betyr i praksis at det vil være umulig å gjøre en privatisert tjeneste offentlig igjen. Et eksempel er at dagens blåblå regjering vil konkurranseutsette attføringsbedrifter, noe som er sterkt omdiskutert.
Verken de eller en annen fremtidig regjering kan omgjøre dette vedtaket under TISA, hvis det viser seg å gjøre tilbudet dårligere slik kritikerne hevder.
5: TISA VIL GJELDE VIKTIGE OFFENTLIGE TJENESTER
Offentlige tjenester er i teorien unntatt fra TISA-avtalen, men definisjonen av offentlige tjenester er så smal at de fleste offentlige tjenester er omfattet av avtalen. Kun tjenester der det ikke finnes private tilbydere, altså der det er offentlig monopol, regnes som offentlige tjenester. I Norge er fengsel, politi og brannvesen under offentlig monopol. Men viktige offentlige tjenester som sykehjem, barnehager og skoler blir fullt konkurranseutsatt under TISA-avtalen.
6: POLITIKERNE HAR SOVET I TIMEN
Det politiske vedtatte grunnlaget for Norges deltagelse i TISA-forhandlingene er tre setninger på side 32 i statsbudsjettet 2014. Det gikk gjennom uten debatt, da de 390 andre sidene i budsjettet fikk langt mer oppmerksomhet. TISA har ikke blitt diskutert på Stortinget, selv om TISA vil legge sterke føringer på framtidig politikk.
Få politikere har hørt om TISA, og enda færre vet noe om innholdet.
Likevel forhandler handelsbyråkrater på Norges vegne om privatisering, konkurranseutsetting og utviklingspolitikk
TTIP: Nå om dagen forhandler EU og USA om verdens største frihandelsavtale :
-Den heter Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP), og kan uttales T-tipp! Avtalen er ikke så godt kjent – enda. Den hemmelige frihandelsavtalen mellom EU og USA (TTIP) gir store selskaper kontroll over politikken innenfor arbeid, mat og miljø!
HEFO mener du må vite minst 6 fakta om TTIP :
1. TTIP er hemmelig.
Store selskaper har vært dypt involvert i hele forhandlingsprosessen.
– Men det har ikke folkevalgte politikere. Etter massivt press ble ett kapittel offentliggjort. Andre ting vi vet, har kommet gjennom lekasjer.
2. TTIP dreier seg ikke om toll – Men om store selskapers ønske om å forme politikken vår. TTIP gir store selskaper rett til å saksøke stater for lovverk som skader deres «fremtidige profitt». Hva skader profitt? Jo, det er arbeidsrettigheter, miljølovgivning og forbrukerbeskyttelse, det. Punktet som gir selskaper denne makten heter «investor-stat»-tvisteløsningen.
3. TTIP vil «harmonisere» lover og regler i EU og USA.
«Harmonisere» betyr å gjøre regelverket likt, og i TTIP vil det svakeste lovverket i USA danne grunnlaget for politikken i EU, og omvendt. Det betyr at næringslivsregulering blir angrepet både i USA og EU. Businesslobbygrupper samarbeider på tvers av Atlanteren, slik at amerikanske grupper vil svekke europeisk regulering, og europeiske grupper vil svekke amerikansk regulering.
4. TTIP åpner for et eget lobbyråd for store selskaper.
Alle er pliktet til å si ifra til den såkalte «rådgivningsgruppen» når de skal lage nye lover og regler i sitt hjemland. Dermed går all ny politikk via de store selskapene før landene iverksetter den. Da kan selskapene sørge for at politikken passer dem.
5. TTIP vil ikke gi økonomisk vekst og flere anstendige arbeidsplasser.
Til og med Europakommisjonen sin egen rapport kommer frem til at resultatet av TTIP vil bli en årlig vekstrate på 0,01 prosent av BNP. Flere økonomer har allerede avfeid denne veksten som triviell, og tyske fagforeningsledere peker på at til og med været spiller en større rolle for sysselsettingen.
6. TTIP kommer til Norge via EØS og EFTA.
Dersom TTIP tar styringen over politikken i Europa, blir ikke vi i Norge uberørte. Nye EU-direktiver kommer til Norge via EØS. TTIP-avtalen vil også bli en mal for en tilsvarende avtale mellom EFTA og USA.
TEATER
Det er ikke et offentlig ansvar å finansiere kulturelle opplevelser, men et offentlig ansvar å tilrettelegge for de som leverer slike opplevelser. Derfor bør det stimuleres til frivillig innsats.
TERRORISME
Politiet bør kunne benytte rom- og kommunikasjonsavlytting i etterforskning av saker knyttet til alvorlig kriminalitet, og i saker som vedrører rikets sikkerhet.
TILSYN
Vi støtter Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets arbeid for å sikre at norske arbeidstakere har trygge arbeidsforhold, og at norske lover og regler følges ved arbeid i Norge. Arbeidet mot sosial dumping er viktig.
TJENESTEYTENDE NÆRINGER
En rekke restriksjoner for slike næringer bør liberaliseres, herunder åpningstidsbestemmelser, konsesjons-, løyve- og bevillingsbestemmelser, samt restriksjoner på etablering og lokalisering av nye virksomheter.
TOLL
Tollavgiftene på matvarer må reduseres. All toll som ikke har noen annen begrunnelse enn å skaffe staten inntekter, må fjernes.
TOPPSKATT
Vi ønsker et flatere skattesystem, med redusert toppskatt og høyere innslagspunkt. Folk med vanlige inntekter bør ikke betale toppskatt.
UFØREPENSJON: De som av helsemessige årsaker ikke har noen mulighet til å stå i arbeid skal kunne gis varig uførepensjon. Personer under 40 år skal ikke tilbys varig uførepensjon.
UTENRIKSPOLITIKK: Vår politikk tar utgangspunkt i Norges nasjonale interesser.
UTSLIPP: Forurensing kjenner ingen landegrenser, derfor bør Norge arbeide for – internasjonale avtaler som begrenser utslipp. Norge bør ikke innføre særregler og -avgifter som svekker norsk næringslivs konkurranseevne internasjonalt og setter arbeidsplasser i fare. (Se også: Forurensing.)
VALGORDNINGEN: Kommune-, fylkes- og stortingsvalg bør avholdes samtidig hvert fjerde år. Vi mener at alle stemmer skal telle likt ved stortingsvalg.
Vi ønsker muligheten til å skrive ut nyvalg, dersom den politiske situasjonen tilsier dette.
VANNKRAFT
Det bør fortsatt foretas utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Oppgradering og modernisering av eksisterende kraftverk bør prioriteres. Det bør satses på mer utbygging av småkraftverk og mikrokraftverk.
VEIER
Veinettet i Norge er håpløst foreldet. Vi vil arbeide for å få et effektivt veinett med sikre og miljøvennlige veier. Oljepenger bør i større grad brukes til infrastrukturinvesteringer i Norge.
VEITRAFIKKREGLER: Fartsgrensene på norske veier bør tilpasses forholdene bedre, med 110 km/t på motorvei klasse A, og 120 km/t på spesielt godt egnede strekninger.
VELFERDSSAMFUNNET: Skal bygges på norske verdier og norsk kulturarv. Den enkeltes rett til å leve et selvstendig liv uten for mye offentlig innblanding, er viktig.
Fellesskapet har ansvar og plikt til å hjelpe dem som trenger det. Men vi må hugse på at velferdssamfunnet er bygget på statlig kontroll over store inntektskilder (olje).
VERNEPLIKT: Den grunnlovfestede verneplikten må opprettholdes. Det må også åpnes for bruk av vervede styrker der dette er hensiktsmessig for å løse konkrete oppgaver.
VETERINÆRKONTROLL: Både innen oppdrettsnæringen og landbruksnæringen er det behov for liberaliseringer for å utnytte ressursene på en best mulig måte. Imidlertid må begrensninger opprettholdes der det er nødvendig av veterinære hensyn som
smittevern og dyrevelferd.
VILL-LAKS: Norsk villaks er svært viktig i både i biologisk-, nærings- og rekreasjonsøyemed. Villaksbestanden bør sikres, blant annet gjennom bekjempelse av gyro, kalking av vassdrag og restriksjoner i sjølaksefisket.
VINDKRAFT: Lokal forankring i folkevalgte organ bør være en forutsetning for utbygging.
VOLDTEKT OG SEKSUELLE OVERGREP: Dette er noen av de groveste kriminelle handlinger, og vi vil ha strengere straffer og økt satsing på oppklaring. I tillegg vil vi opprette et eget offer- og pårørende-ombud!
YRKESFAG: Omfanget av teoriundervisning på yrkesfag bør reduseres, og det må tilrettelegges for bedre samarbeid mellom bedrifter og skoler. (Se også: Utdanning.)
YTRINGSFRIHET: ALLE FORSØK PÅ INNSKRENKNINGER I YTRINGSFRIHETEN MÅ MOTARBEIDES OGSÅ NÅR DET GJELDER INTERNETT. DET ER EN NØDVENDIG SAMMENHENG MELLOM ÅNDSFRIHET OG KULTURELL OG MATERIELL FREMGANG. YTRINGSFRIHETEN BØR LIKEVEL AVGRENSES SLIK AT DEN IKKE SKADER PERSONVERNET OG RIKETS SIKKERHET.
ØKONOMISK POLITIKK : VI VIL FØRE EN ANSVARLIG ØKONOMISK POLITIKK UTEN HEFO ønsker større investeringer i infrastruktur og et lavere skatte- og avgiftsnivå.
ÅRSAVGIFT : Årsavgiften for motorkjøretøy bør reduseres.
Publisert av hjerdingproductions
AUTODIDAKT FOLKEVALGT I SLUTTEN AV 20 ÅRA, MED ET VISJONÆRT SYN! Vis flere innlegg
Kommentarer
Legg inn en kommentar